Etter alle de turene jeg har tatt de par siste årene hvor jeg kunne se vindturbinene fra lang og kort avstand fant jeg ut at jeg måtte opp hit i dag, både for å få tatt et "nytt" fjell (Kvitfjell) besøke Lakstind (hvor jeg har vært når det var en ti på topp for noen år siden), og for å se på "vindmølle" parken på nært hold. Turen opp til lakstind var fin som vanlig. I begynnelsen var jeg ganske stiv etter 2 småtopper dagen før og en natt i telt hvor jeg frøs men etter hvert varmet kroppen seg opp og resten av turen til toppen var ikke så ille. På toppen var det som to ulike verdener. Hvis man sto og så ut over sommarøy/hillesøy så var det sol, åpen hav og masse småøyer som var helt idyllisk. Andre veien var det ikke lenger et vakkert fjellområde men en litt merkelig verden med masse hvite møller så langt øye kunne se. Jeg brukt veien mellom vindturbinene for å komme meg til Kvitfjell da det ennå var mye snø i fjellet. Turen gikk rask pga veiene men hele turen var litt surrealistisk da jeg ikke kunne bestemme meg om jeg var på en fjelltur eller en tur gjennom en øde industriområde. På en måte er det imponerende det mennesker klarer å lage men samtidig er det trist hvor mye natur er ødelagt og aldri vil være det samme. Jeg husker av og til diskusjoner og klaginger pga slitasje når mange turglade mennesker går tur (for eksempel etter sesongslutt av 10 på 10 topp på enkelte fjellturer) men en noen meter bred sti opp et fjellside i en ellers vakker fjellområde blir som en dråpe vann i et hav sammenlignet med hvordan denne type inngrep har endret fjellområde for alltid...
Benutzerkommentare