Fin rundtur i Sunndalen til Høgstoplan mm. (14.11.2020)
Geschrieben von j_snorre
| Tourcharakter | Bergtour |
|---|---|
| Tourlänge | 4h 55min |
| Entfernung | 20,9km |
| Höhenmeter | 2.080m |
| GPS |
|
| Besteigungen | Gråhøa (1.322m) | 14.11.2020 10:24 |
|---|---|---|
| Gråhøa S (1.261m) | 14.11.2020 10:24 | |
| Høgstoplan (1.547m) | 14.11.2020 10:24 | |
| Melsseterkollen (1.348m) | 14.11.2020 10:24 |
Rundtur i fint høstvær til noen av Sunndalsfjellas slakere topper. Når det er sagt er verken den fine DNT-stien jeg fulgte på veg opp eller det svake, tidvis merka, tråkket gjennom skogen på returen særlig slake. Her får du i gang blodpumpa.
Litt mer om DNT-stien. Stistart er merka med skilt og går først over et jorde. Deretter er den relativt tydelig. Jeg greide likevel å gå meg av den på ca. 220 moh. (skylder naturligvis på at det lå en del løv på bakken), før jeg kom inn på den igjen på ca. 300 moh.
Herfra går stien gjennom åpen fin lauvskog og passerer flere fine utsiktspunkt på vei oppover lia. På ca. 550 moh deler stien seg. Her valgte jeg den som så ut til å følge ryggen videre oppover. Det er trolig feil hvis man skal følge DNT-stien mot Vangshaugen (stiene møtes muligens lengre oppe). Det ble derfor en liten travers uten sti på ca. 800 moh. for å komme inn på DNT-stien igjen.
Over tregrensa fulgte jeg stien til jeg var rett nord for Melseterkollen. Her passerte jeg fire rypejegere, som for øvrig var de eneste jeg så i fjellet i dag. Resten av turen over Melseterkollen og Gråhøa gikk på fint høyfjellsunderlag.
Opp mot Høgstoplan var det også grei skuring helt til jeg traff et brattere parti med hard snø like før det skulle slake ut på ryggen. Ettersom isøksa lå igjen i bilen måtte jeg hogge trinn med en stein i 15-20 meter for å komme meg opp her i dag. På den slake toppryggen sa lårmuskulaturen takk for seg med solide krampeantydninger. Tre måneder med forkjølelse og treningsfri er tydeligvis ikke oppskrifta på god form. Det resulterte i at jeg brukte nærmere 10’ minutter på å få på meg broddene for å forsere de harde snøfeltene i nordsida (krampa hogg tak i begge låra hver gang jeg prøvde å bøye meg ned. Stusselig.) Også ned her ble det behov for å hogge trinn ned et lite heng. For øvrig var det fint å småjogge ned til ca 1060 moh.
Her var det nokså bratt et kort parti, og det er trolig bedre å gå litt lengre øst eller holde vestsida av bekken allerede fra 1080 moh. Fra ca. 900 moh. fulgte jeg den tidvis utydelige og delvis merka stien som går øst for Lysa gjennom skogen, før turen avsluttet på god og velbrukt sti ned fra trimkassa på ca. 340 moh.
Benutzerkommentare