Planen var Vengetindtraversen, været var meldt bra, men tåken lå tungt over traversen. Vi startet i håp om at det skulle lette utover dagen. Etterhvert viste det seg at vi hadde gått lenger enn stiskillet mot Olaskarsvatnet, og vi 4 (Jakob, Ingebrigt, Anders og meg) var på vei mot Romsdalshorn. Vi gikk for Romsdalshorn pga været og vanskelighetsgraden, som skulle være tilnærmet like. Da vi gikk noen meter for langt til venstre og havnet på et utsatt opptak, valgte Ingebrigt og Jakob å snu. Forbi dette punktet ble det lettere, og klyvingen var fin på god stein hele veien til toppen.
Deilig var det å komme på denne toppen, som jeg har drømt om å gå på lenge. At det skulle være så greit uten tau visste jeg ikke, og tauet var jo uansett med.
Vi ble så gira at vi også gikk for Vengetindtraversen etterpå. Dette var en minst like stor drøm, og vi var spente på hvor vanskelig det skulle bli å finne vei og ta oss trygt over.
Det skulle vise seg å bli mye og langvarig klyving, og vi fulgte eggen hele veien. Det var noe utfordrende opp og ned Lille Vengetind, men for det meste veldig grei klyving.
Deilig å endelig nå det kjente Galleriet på Store Vengetind og avslutte med denne toppen, som er favorittfjellet mitt.
Vanvittig tur!
Benutzerkommentare