Jeg fikk lurt meg avgårde en liten tur. Det var ingen andre på toppen, så det er luksus. Det finnes andre topper i Norge med hytte man ikke kan regne med å være alene...
Opp fra parkeringsplassen er det en bratt sti som delvis er boltet med kjetting, tau, og gjerde. Årlige snøskred prøver så godt det kan å fjerne dette..
Fra kleiva og opp mot toppen var planen å gå ryggen, men ble litt usikker da vardene gikk ned til høyre. Fulgte ryggen litt til men fant ut at det kunne være greit å følge vardene noen lunde. Jeg hadde da kommet for høyt opp i forhold til stien. Det ble et parti med sleipt fjell, løs mose, og betydelig helling. Kom meg til slutt på tørt land..
På tur til Sandfjellet klarte jeg å miste stien. Det var nok såpass tidlig i sesongen og det hadde vært mye snø, så det var ikke merket for sesongen. Jeg kom på oversiden av denne snøflanken. Der var det mye brattere enn bildet viser, også var det glatt og sleipt. Det var heller ikke fristende å rutsje mellom snøen og berget. Det var godt å få tørt berg under skoa igjen
Benutzerkommentare