Slitetur til Blåfjellet - høyest i Naustdal (21.09.2019)

Meldt knallvær på Vestlandet og litt etter kl 0700 kjørte jeg hjemmefra med kurs for Hyen med sikte på bestigning av Blåfjellet; kommunetopp i Naustdal, som snart slås sammen med Førde, Gaular og Jølster til EN storkommune. Fra Hyen kjørte jeg opp Gjengedalen til Dalen P-plass på bra vei, men like etter avkjørselen fra Hyen hadde det tydeligvis gått et større jordskred, trolig under uværet for en ukes tid siden; heldigvis var veien ryddet og godt kjørbar. Skarp høstluft, men fin temperatur. Fulgte grusvei et lite stykke i starten og så inn på bra sti som jeg trodde var merket sti flere hadde skrevet om i sine respektive rapporter, etterhvert mellom et par hytter

Plutselig var jeg på vei inn i et hyttetun, eller lysthus; eller hva det nå var; med et noe "vovet" velkomstskilt.
Jeg sjekket GPS og så jeg var godt ute av kurs i forhold til dagens planlagte mer ærbare ambisjon. Forlot den brede vei og fant en smalere sti litt lenger sør som snart førte gjennom et nytt hyttetun og en grind og det som videre så ut som et svakt tråkk østover og oppover på sørsiden av skogkledde Dalelia. Mistet snart tråkket og svingte i mer sørøstlig retning mot Risbotnvatnet i vått, tuete og stedvis storsteinete terreng. Nydelig og mildt vær, med en velkommen bris fra sørlig kant. Passerte Risbotnvatnet på sørsiden og deretter grei kryssing av et par bekker på tross av antatt betydelig snøsmelting i høyden. VIdere herfra tiltagende bratthet oppover rett øst for Søre Skredene. Sjekket Knut Sverre sitt nedspor og så han hadde fulgt på sørsiden av Daleelva i retning Ytste Blåvatnet og korrigerte følgelig kursen i mer østlig retning. Litt tunggått terreng her med flere små raviner og urer som måtte forseres. Svingte igjen i sørlig retning over et flatere parti godt sør for Blåvatnet og tok sikte på en småbratt ur/grusrenne med tilhørende bekk. Vel oppe bratta her igjen østlig retning skrått oppover fjellsiden, hvor jeg traff på de første snøflekkene på vel 900 moh. Videre ned en del høydemeter på nordsiden av vann 1071 moh, og videre oppover og østover på nordsiden av bratt markert øst-vestgående rygg.
Mer og mer snø oppover her, men klarte et godt stykke stort sett å følge snøbare nakne bergrygger inntil jeg igjen svingte i sørøstlig retning nordøst for 1300-høyden, hvor en gammel snøfonn, nå dekket av et solid lag nysnø måtte forseres i et småbratt parti. Måtte stege godt over en bergschrund/"bregleppe" i overkant av denne før det litt lenger fremme flatet ut. Skjønt "flate ut" var en sannhet med modifikasjoner; fjellet videre østover mot Blåfjellet var temmelig ulendt, med stadig skiftende rygger, hamre og kløfter. Forsøkte i det lengste å holde meg på snøbare rygger, men snart var det uunngåelig å forsere snøfelter, og flere steder tråkket jeg gjennom til knes eller til hoften, mens andre steder bar snøen sånn noenlunde. Da det i tillegg var et godt stykke å gå i østlig retning oppe på topplatået før varden kunne inntas, ble det under de rådende forholdene en noe slitsom sisteetappe. Drøyt 4 timer til toppen var i overkant av hva jeg hadde sett for meg, men strabasene ble belønnet med en fabelaktig utsikt i alle retninger i den relativt klare luften.
Her var kjente og stolte topper i alle retninger, mest inntrykk gjorde nok Gjegnen i vest.
Fant en våt notisbok inne i varden, med Otto og Inger Lise på første siden, og aask som den foreløpig (nest) siste signerende bestigeren.
Selv om det var en liten bris på toppen, var temperaturen fortsatt behagelig og jeg kunne fortsett gå i kortermet skjorte uten å fryse.

Fulgte samme spor ned igjen, i alle fall på snøfeltene, og kryssingen av bregleppa forløp uten uhell også på tilbaketuren.
Like etter nedstigning av nevnte grusrenne jeg hadde fulgt oppover sør for Ytsta Blåvatn valgte jeg en mer sørlig trase i nærheten av Søre Skredene som var mer lettgått; dog stedvis litt bratt og med tilløp til småklyving, enn langs sørsiden av Daleelva som jeg hadde fulgt oppover. Var nede ved bilen litt før solnedgang etter eksakt 7 timer ute på en nydelig høstdag, på en flott tur som ble litt mer slitsom enn jeg hadde sett for meg.