Loppenosi via Grønenosi (09.09.2019)
Geschrieben von helgeF (Helge Flesche)
Startpunkt | Smeddalen (967m) |
---|---|
Tourcharakter | Bergtour |
Tourlänge | 6h 57min |
Entfernung | 24,5km |
Höhenmeter | 925m |
GPS |
Besteigungen | Grønenosi (1.466m) | 09.09.2019 09:33 |
---|---|---|
Loppenosi (1.611m) | 09.09.2019 11:24 | |
Besuche anderer PBE | Smeddalsvatnet parkering (942m) | 09.09.2019 07:51 |
Valdresdalen Bom (950m) | 09.09.2019 07:53 |
Startzeitpunkt | 09.09.2019 07:28 (UTC+01:00 SZ) |
Endzeitpunkt | 09.09.2019 14:23 (UTC+01:00 SZ) |
Gesamtzeit | 6h 55min |
Zeit in Bewegung | 6h 13min |
Pausenzeit | 0h 41min |
Gesamtschnitt | 3,5km/h |
Bewegungsschnitt | 3,9km/h |
Entfernung | 24,5km |
Höhenmeter | 924m |
Opprinnelig plan var å ta inn veien i Valdresdalen og opp ryggen mot Loppenosi. Men på vei innover så jeg en mulighet for å komme meg opp tidligere og bestige Loppenosi fra Ø. Og også besøke Grønenosi på vegen.
Kort etter at jeg forlot veien, fant jeg en sti oppover. Da den begynte å gå nedover igjen, splittet den og en gren fortsatte i retningen inn mot Grønenosi. Litt vekslende synlighet, men jeg fant den alltids igjen etter å ha mistet den noen ganger.
Opp en skråning mot Grønenosi. Tåken hadde lagt seg på toppen, så utsikten ble jeg snytt for. Ned igjen langs samme spor og la kursen mot Loppenosi. Kom inn igjen i stien, men til slutt forsvant den helt.
Tåken gjorde at jeg valgte en nedre løype langs bekker og vann/pytter. Noe steinete til tider. Mulig at det hadde vert lettere å gå langs kammen, men tåken gjorde at jeg ikke kunne se hvordan terrenget var der. For alt jeg visste, var det ulendt og taggete.
Etter hvert kom jeg opp i rester av nysne. Sammen med tåken gjorde det at tempoet gikk ned. Fikk ikke oversikt over hvor det var enklest å legge sporet.
Ut fra tåken kom det høyeste punktet til syne. Men uten noen toppmarkering? Sjekket GPS'en, og fant at det var en liten topp noen hundre meter Ø for den virkelige toppen.
Toppen har en liten varde og oppsatt postboks fra DNT.
Ned langs kammen på N-siden var det steinete med tildels løse masser, samt at det var sleipt av nysne, mose og lav. Så ikke noe merket sti, så her var det bare å ta seg forsiktig nedover. Holdt meg mest mulig inntil fjellkanten for ikke å rutsje nedover med løse steinmasser. Så en varde etter at jeg kom nedenfor uren, men så ikke flere enn den ene.
Og så var det å traske langs veien ut Valdresdalen.
Benutzerkommentare