Kjørte over Slettefjellet og parkerte ve Åtjernstølen. Det regnet da vi kjørte over Slettefjellet, men da vi steg ut av bilen, tittet en blek slørsol frem, og vi hadde ikke mange dråpene i løpet av turen. Fruen startet litt før meg, i et relativt friskt tempo, noe som skulle straffe seg senere.. Grusvei første par kilometrene før vi kom inn på en litt utydelig sti på nordsiden av Sendebottjernet. Et par nysgjerrige og rett ut sagt tildels innpåslitne kuer måtte "snakkes hardt til" i starten, senere ble disse som rene dydsmønstre å regne sammenlignet med de myriader av mygg i myrpartiene nord for Sendebottjernet som absolutt skulle meske seg; på OSS. Det var uråd å sette seg ned for å ta en matbit før vi kom til toppen, og selv her surret disse innpåslitne blodsugerne med sin utrolig irriterende høyfrekvente summing omkring våre hørselsorganer, og overalt ellers..På veien opp hadde vi kommet over to rypemødre med store kyllingkull, de prøvde alskens triks for å avlede oss; fra en slags hvesing, til å "bruse med fjærene" og gjøre seg større, og til slutt å spille "skadet" med ene vingen hengende ned for så å "halte" bort fra sine kjære små med håp om at vi gikk "fem på". Og selvsagt gjorde vi det!
Nordøstryggen opp på Store Sendehornet er relativt bratt i starten, uten luftige partier; her og der så vi antydning til svake tråkk. Flott utsikt på toppen, særlig mot sørlige og sørvestlige deler av Jotunheimen. Selv i dag med så lite vind at moskitojagerflyene var på vingene, var det kjølig når solen forsvant bakom skydekket. Etterhvert trakk det litt mer fra nordøstlig slik at vi kunne konsentrere oss mer om storslått utsikt enn om surrende plageånder.
Benutzerkommentare