Etter turen på Vettafjellet dagen før hadde jeg, Oda og Ylva sjekka inn på Philipshaugen Lodge sammen med Anja, Ole, Mia og Marius (de hadde vært på Grøvelnebba). Vi var de eneste gjestene der, og fikk utmerket oppvartning av vertskapet. Da vi våknet neste dag var det fortsatt mye vind i Øksendalsområdet. Jeg og Oda bestemte oss derfor for å heller ta en topp på vei hjem til Ålesund ettersom det skulle blåse mindre i den retningen. Det begynner å minke med topper å velge i langs den kjøreruta som jeg ikke har vært på. Det måtte derfor litt kartstudie til for å finne en som matchet kriteriene "ikke for lang, ikke for bratt og ikke for vindutsatt". Valget falt på Nebba, som jeg visste absolutt nada om. Da vi ankom det jeg ut fra kartet mente kunne være et fornuftig startsted, så vi at det gikk en haug med skispor opp mot toppen. Tydeligvis er dette et yndet turmål for gjemnesinger både på ski og beina, og vi møtte barnefamilier som brente bål, noen som skulle i retning Nebba på ski, og en som skulle på revejakt. Det er ikke helt uten grunn at gjemnesingene trasker rundt her vinterstid, for Nebba viste seg raskt å være en nokså fin, liten skitopp.
Benutzerkommentare