Blånebba og Romsdalseggen (14.07.2018)  

© Atle Solholm

Turen over Romsdalsegga var en jeg hadde hørt folk snakke om, men som jeg selv ikke hadde noe forhold til. Yngste datteren hadde gått den én gang, og eldste sønnen hadde gått den to ganger; og så i sommer når eldste sønnen min hadde en fetter på besøk, spurte han plutselig om ikke jeg ville være med ham og fetteren på turen over Romsdalseggen. Og slik ble det.

© Atle Solholm

"Dere må tidlig opp," sa søstra, "for bussen fra Åndalsnes til Venjedalsetra går klokka 9." Men det var ikke noe poeng mente broren hennes, for når vi er tre stykker sammen, så blir det ikke noe dyrere pr. pers. å ta drosje. På Venjedalsetra befinner man seg allerede nesten 400 meter over havnivå, så bjørkeskogen er tynn og pistrete, og vegetasjonen blir raskt ganske karrig når man begir seg oppover sidedalen mellom Blånebba og Storhesten. Etter hvert forsvinner vegetasjonen helt, og terrenget blir steinete, dels store og dels mindre stein. Oppe i dalen deler stien seg. Vil man gå en Romsdalsegga light via Høgnosa (838 m.o.h.), tar man stien rett fram. Tar man stien som går vestover (dvs. til venstre), havner man oppe på Steinfjellet (1178 m.o.h.), hvor stien på nytt deler seg, med sti til Blånebba mot venstre, og sti mot Mjølvafjellet (og Romsdalseggen) mot høyre.

© Atle Solholm

Vi valgte å legge turen via Blånebba, og brukte ca. 30 minutter opp dit (fra krysset på Steinfjellet), og deretter nye 30 minutter for å komme ned igjen dit. Fra Blånebba var det fin utsikt over til Romsdalshornet, og avstanden i luftlinje var ikke større enn at vi tydelig kunne se folk bevege seg oppå der. Videre gikk ferden mot Mjølvafjellet, og underveis dit, var det at vi plutselig kom til en bratt skrent ned mot høyre, som så ledet oss ut på den virkelige Romsdalseggen. Her var det stupbratt ned på begge sider, på høyre side lå skyene tett under oss, så på den sida var det ikke helt lett å få inntrykk av hvor bratt det var.

© Atle Solholm

Selve Romsdalseggen var relativt raskt unnagjort, og ca. 2 timer og 50 minutt etter turstart stod vi oppe på toppen av Mjølvafjellet. Her tok vi oss god tid, og fotograferte og kikket på utsikten, og spiste litt, før vi gikk videre. Litt forbi Mjølvafjellet dukket stien fra Høgnosa opp, her ville vi kommet opp om vi hadde valgt den alternative vegen, dvs. den jeg ovenfor omtalte som "Romsdalsegga light".

© Atle Solholm

Turen videre fra Mjølvafjellet ned igjen til Åndalsnes var grei. Sammenlignet med det vi så langt hadde tilbakelagt, var gjenværende del av turen nå langt mindre strabasiøs. Jo nærmere vi kom Åndalsnes, jo mer folk møtte vi på som kom gående i motsatt retning. Inntrykket var at noen bare hadde tenkt seg et lite stykke opp i fjellsida for å se på utsikten, mens andre hadde tenkt seg helt opp på Mjølvafjellet. En del asiatiske turister kom gående oppover i småsko, men jeg reagerte ikke like mye på dette som folk ofte gjør, for jeg tror mange av dem er vandt til å gå en hel del med slikt fottøy i ulendt terreng der de kommer fra.

© Atle Solholm