Det er en varm dag. Vinden har løyet og himmelen er helt skyfri. Elvekryssinga går bra med hjelp fra en stokk som jeg fant langs med stien. Jeg tar meg opp til punkt 1521 moh. Herifra er det mye løs stein og litt sva, men tørt og god friksjon på steinen. Jeg tenker at Lone og Britt, på andre siden av vannet, følger med meg oppover. Det blir litt som disse ekspedisjonslederne på Base Camp som følger med klatrerne sine oppover mot Mt. Everest. Marte Kjøren - minutt for minutt, så spennende for dem! Etter 1,5 time er jeg oppe på ryggen. Her er det for det meste fast fjell, men lite besøkt og gammel mose. Ryggen er lengre å gå enn hva det ser ut som på avstand og jeg bruker hele 30 minutter opp til toppen. Etter hvert som jeg nærmer meg toppen blir jeg påminnet toppens egentlige navn, Skarddalseggje. Egge, ja. Jeg må tråkke litt varsomt og det kribler litt ekstra i magen. Godt det ikke er noe vind i fjellet i dag. Det er langt ned på begge sider. Det er dette som er gøy!
Les mer om turen på www.turdagboken.com
Benutzerkommentare