Fleksåsen - Flesberg (18.06.2018)  

Opprinnelig hadde jeg tenkt meg inn i Finnemarka denne ettermiddagen. Jeg dro til Åmot og planla å kjøre oppover Damtjernsveien, men her var bommen stengt pga stor skogbrannfare. Og det etter det voldsomme regnværet dagen i forveien... Men, så kjappe er de vel ikke med å åpne veien, og dessuten ble det sagt på nyhetene at det måtte ennå mer regn til for at faren skulle være over.

Fram med Peakbook-kartet, og etter en rask kikk på det, kjørte jeg vestover og inn i Flesberg kommune. Jeg kom til Lyngdal, og fortsatte vestover på Landerudvegen (grusvei) til jeg var ved sørenden av Strandevatnet. Her svingte jeg sørover og inn på Dåsetvegen. Jeg kjørte opp til Dåset/Dåsettunet, og parkerte litt nord for dette bygdetunet. Her starter en kjerrevei/sti som går inn i dalsøkket vest for Dåset. For øvrig er det flere parkeringplasser rett ved og utenfor Dåsettunet.

© Nils Haugene

Kjerreveien ble fulgt så langt den gikk. Der den slutter på kartet var det skiltet videre "skogsti", men denne skogstien så ut til å gå nedover igjen, så jeg prøvde meg litt videre på noe som lignet en gammel og lite brukt sti. Denne forsvant ganske snart, men etter noen få meter dukket sannelig denne skogstien opp igjen. Den gikk visst ikke nedover mot Dåset allikevel, eller den kan ha delt seg et sted der jeg ikke hadde gått på den. Jeg fulgte stien igjen, og den fortsatte sannelig opp mot Sjursnatten (554), som var mitt første turmål på denne runden.

Sjursnatten (554) var faktisk en ganske bratt og morsom kolle. Like før toppen var det et infoskilt, og derfra var det god utsikt ned mot Dåset/Dåsettunet.

© Nils Haugene

Fra Sjursnatten (554) var det litt utsikt i flere retninger. Mot vest var det stupbratt, noe som gjorde at jeg kunne se godt oppover østflanken på Fleksåsen (671), min neste etappe.

Været var ganske skyet idag, med noen få solgløtt innimellom. Et belte med tunge, mørke skyer dro over akkurat der jeg var, og noen få regndrypp kunne kjennes av og til. Heldigvis ble det ikke noe mer ut av det.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Jeg måtte gå samme vei litt mot nordvest igjen for å komme ned fra Sjursnatten (554). Så kunne jeg begynne oppstigningen til Fleksåsen (671). Her var det ingen stier, men skogen var fremkommelig. Jeg vandret under en høyspentlinje, og litt høyere opp begynte det å flate ut mot toppunktet. Og jo høyere jeg kom, jo mer glissen og åpen ble skogen med hovedsakelig spredte furutrær. Herlig skogsterreng å rusle i.

På toppen av Fleksåsen (671) kom endelig sola der jeg var også. Perfekt timing det. Jeg tok en pause her på trig.punktet med litt drikke, og knipset noen bilder. I vest så jeg Blefjell, mens langt i sør kunne jeg se Jonsknuten (904).

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Fleksåsen har to toppunkt som begge er på rundt 671 moh. På økonomisk kart er toppunktet nordvest for trig.punktet også oppført med denne høyden, så her bør man stikke opp på begge toppene når man først er på Fleksåsen.

© Nils Haugene

Nå var jeg i grunn ferdig med Fleksåsen, og var klar for retur til bilen. På veien nedover ruslet jeg i lett og fint terreng nedover mot nord. Underveis ville jeg plukke med en kolle som så litt spennende ut på kartet, nemlig Nupen (599). Den så bratt ut rundt hele toppen bortsett fra sørøst. Jeg ankom fra sør/sørvest, og her møtte jeg en vegg som var styggbratt. Først så det helt uaktuelt ut å prøve den veien, men jeg ville ta en kikk for sikkerhetsskyld. Og der så jeg et drag som mot høyre endte i en hylleformasjon, som igjen virket å føre opp mot topplatået. Jeg måtte prøve den, og det var faktisk en fin og relativt enkel rute opp. Bratt opp i draget, og hylla var mer enn bred nok. Moro med sånne utfordringer som løser seg så greit!

Og fra Nupen (599) fikk jeg dagens flotteste utsikt. Herfra hadde jeg uhindret sikt i de fleste retninger, og særlig mot nordvest var det et fint skue. Der så jeg oppover Numedal, med Senhovd (1142) som iøynefallende topp i bakgrunnen.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

For å komme ned fra Nupen (599) gikk jeg mot sørøst. Så nedover mot dalsøkket Jordesdæla, hvor det var bratt et par steder. Videre nedover i dalsøkket langs en bekk et lite stykke inntil jeg kom inn på en liten sti. Denne vesle stien møtte snart kjerreveien jeg hadde startet turen på. Deretter slentring nedover den gresskledde og behagelige kjerreveien/stien tilbake til bilen.