Solnedgang over Hurrungane (16.06.2018)

Noen timer på hytten en helg hvor hovedfokus var kjøring av flyttelass fra Oslo til Vestlandet for datter Sarah og ektemann Kristian. Nydelig vær, og spredte skyer som kunne borge for en vakker solnedgang. Etter sen middag dro jeg derfor avgårde mot Grindadn, ingen hadde lyst(nok) til å slå følge. Tørr og fin sti, tørrere enn jeg noen gang kan huske, og følgelig lettgått oppover. Kald bris, men hadde tatt høyde for kjølige kveldstimer og led ingen nød. Vel oppe i høyden tegnet særlig Hurrungane seg skarpt i silhuett mot en lys kveldshimmel, solen stod fortsatt atskillige soldiametre over horisonten i sin for årstiden svært så lite bratt nedadgående bane mot nord. Ble værende på toppen i godt over en halvtime for å beundre en sol som snart var bak skyene, snart sendte sine skarpe stråler gjennom sprekker i skydekket før den etter langt om lengre dukket bak fjellene til høyre for Falketinden. Ned igjen i dust midsommernattslys, nede ved bilen ca kl 00.15 etter å ha bivånet et fargerikt skuespill på en utsøkt utsiktstopp, vel fornøyd med prioriteringen denne midtsommerkvelden. Sove; det kan man tidsnok gjøre på gamlehjemmet...