Lykkjenuten på Valdresflya, kort tur og en ivrig kar (31.05.2018)

Vi sjekket ut campingvogna før sommeren med en dagstur til Valdresflya. Før middag i vogna på parkeringa, var det tid til en liten rekognoseringstur i området, og den vesle Lykkjenuten hadde jeg aldri vært oppå. Gjorde sykkelen klar, da jeg tenkte å sykle opp NØ for toppen, og starte derfra. Så oppdaget jeg et tråkk opp i sørflanken, og ombestemte meg. Så ivrig var jeg, at jeg la i vei på fotturen med sykkelhjelmen på hodet, da Anette ropte til meg: "Er det bratt oppi der og rasfare, eller har du ikke tenkt å ta av hjelmen?" Ha, ha, jeg snudde og kom tilbake og skiftet til caps.

Fulgte så sti greit opp til sadelen vest for toppen, og derfra lett i terrenget til topps. Fin utsikt, og jeg gransket renna opp mot Synshorn: Var det mulig å klyve opp der en gang? Det så ikke så lett ut, og nå var det uansett uaktuelt, ikke minst fordi en stor skavl på toppen effektivt ville stoppet ut-toppinga.

Tok en mer direkte variant ned til bilen igjen, der fruen vartet opp med gryterett på gasskomfyren i vogna - trivelig!