Helgetur til Turtagrø med Anja og Ole. I dag var målet å prøve å komme oss på Gjertvasstinden. Værvarselet var ikke optimalt, men vi la likevel avgårde relativt sterke i troa.
Anja hadde en tung dag, og jeg var nokså sikker på at vi måtte snu innover Styggedalen. Da vi omsider passerte Ommane og fikk Gjertvasstind i sikte, kviknet hun imidlertid til (i alle fall mentalt;), og det var ikke snakk om noe annet enn at vi skulle til topps.
Vi var nok lovlig sent ute, og det var ikke for mye snø på breen. Vi vurderte det likevel som trygt å gå uten tau over den slake delen av Gjervtassbreen og bort til flanken der det bratner til (dvs. Ole meldte seg til å gå først i skispora fra dagen før).
Jeg var ikke helt komfortabel med å gå først i den litt for våte snøen, og tok til slutt frem tauet for sikkerhets skyld de siste 150 høyemeterne før vi svingte ut på ryggen.
Jeg hadde egentlig fantasert om å ta med Store Styggedalstind også, men hadde slått fra meg den planen for lenge siden da vi kom på toppen av Gjertvasstinden. Både som følge av at vi hadde brukt for lang tid, men også som følge av de enorme sprekkene i breen ned fra Styggedalstinden.
Fin skikjøring også ned skaret mot Styggedalsbreen, som for øvrig hadde smeltet frem ganske så mye. Returen ble lagt opp snøflanken midt i bildet der tanken var at vi skulle kunne skli ned Skagadølsbotnen tilbake til Turtagrø, for å slippe å gå så mye flatt på tilbaketuren.
Retur via Skagadølsbotnen var muligens en fin plan på tegnebrettet mitt nede på hytta, men ikke like bra i praksis med dårlig kjennskap til årets snøforhold, som best kan beskrives som fraværende. Det ble derfor temmelig mye av og på med ski ned dalen, der jeg vil påstå det var vel så mye av som på...
Benutzerkommentare
Kommentartitel:
Zeichen: 1000
Kommentartext:
Du musst angemeldet sein, um Kommentare schreiben zu können.
Benutzerkommentare