HVL-BIL Friluft: Ljosanbotn - Gridafletane - Fyre (14.04.2018)

Dette er min (Svein) første tur som turleder etter at jeg overtok etter Karen. Karen har vært leder i 10 (?) år, så dette blir ikke lett. Jeg valgte å gå et kjent terreng på Mjølfjell hvor jeg har vært mye de siste 20 åra. Planen ble lagt ut i februar og vi var en stund oppe i 12 påmeldte og 2 på venteliste. De siste 14 dagene kom frafallet og vi endte opp på 8 som tok toget 8:43 lørdag til Ljosanbotn. Knall værmelding for hele helga. Kanskje litt sært å dra til fjells når en kan sole seg og bade ved kysten, men men...

Godt og varmt med 10+ i Ljosanbotn ved start så de fleste startet med feller inn dalen og opp på Borgarbuvann. Grovkorna og "råtten" snø utenfor sporet nede i dalen. Oppe i høyden blir det fastere. Tida går og når klokka blir over 13 uten lunch. Da må magen til Svein overtale turleder Svein til å ta pause før planlagt stopp. Vi jager noen ryper bort fra en snøfri rabbe og koser oss i sola.

Etter skiver og snop i riktig rekkefølge går turen videre mot Telegrafhytta. Hytta er i år desverre blitt låst, fin å raste i ved dårlig vær. Noen går videre på feller mens andre går for den mykeste voksen som finnes. Alle holder seg unna vanlig klister.
Nå går det oppover mot Jøtebotn og lørdagens høyeste punkt i skaret før vi bikker ned mot Grindafletane og hytta kan skimtes i det fjerne. Noen er engstelige for om det er ledige senger og gir gass de siste km og de første kommer fram akkurat kl 17.

Det er 3 folk i den minste hytta som har 6 sengeplasser. I hovedhytta med 8 sengeplasser er det akkurat plass til oss. Gutta i nabohytta kommer hjem fra dagstur til Ramsøynuten. Det er fremdeles varme i solveggen, så det blir litt "afterski", vannhenting i elva 200 m unna, personlig hygiene og omkledning til middag i 19 tida. Stekt reinskav variant med ris glir ned. Det blir ikke kveldstur for å oppsøke 4G signaler i høyden. Etter at sola går ned går lyset gjennom flere pastell varianter før det tilslutt blir mørkt og stjerneklart. Vi blir enige om å ha som mål å gå videre i 11 tida neste dag.

Romsteringen på kjøkkenet starter tidlig, så det blir en laang frokost for enkelte. Turens yngste(?) dukker ikke opp før i 9 tida. Indretjenesten går det kjapt og litt over 10 er vi på tur igjen. "Hvorfor være inne når alt håp er ute". Været er like flott og vi har god tid til bussen kl 16:45. Planen er å gå rolig og ha flere lange raster på veien.

Første pause blir på Stangahøgdi, turens høyeste punkt på 1250 m. Det snakkes litt om deling og et lite toppturstøt mens noen koser seg i "basecamp". Dette koker igjen bort i kålen fordi det er litt trekk, såre hæler, rasfare.... Det er ikke rart gruppa har bytta navn fra fjellsport til friluft ;-)

Vi starter på 950 meter nedover. Det er litt bratt med en gang men den kvista løypa er lagt i en trygg bue mot nord for å unngå et farlig område. Føret er litt får bløtt og sugende til at det blir stor fart nedover. Noen skutere kommer passerer oss. Da vi kommer ned i furuskogen kommer de opp igjen og krysser elva lenger oppe. Her burde noen (turleder?) ha lukta lunta, men vi fortsetter ca 1 km nedover før vi oppdager at elva har gått opp. Vi kan ta av oss skia og vasse/hoppe over på steinen i elva eller gå omvegen opp igjen etter skuterene. I stedet for en demokratisk prosess hopper Svein i elva og begynner å lempe sekker og ski over. Vi kommer oss over uten at noen blir veldig våt. Finner oss en ny rasteplass ved elva og spiser opp resten av maten.

Plogemusklene blir godt testa i de siste 200 høydemeterene på trang skogsbilveg ned til Fyre. Det er snø helt ned til vegen hvor vi bunter skia og rusler bort til busstopp ved E16. Litt under 1 time til bussen i går så vi finner oss et autovern litt unna hovedvegen å sitte på. Bussen er i rute og vi er hjemme i Bergen ca kl 19.

© Svein Haustveit

© Svein Haustveit

© Svein Haustveit

© Svein Haustveit

© Svein Haustveit

© Svein Haustveit

© Svein Haustveit

© Svein Haustveit

© Svein Haustveit

© Svein Haustveit

© Svein Haustveit

© Svein Haustveit

© Svein Haustveit