Austanbotntinden i november (10.11.2011)

Geschrieben von mortenh (Morten Helgesen)

Tourlänge	23h 17min
Entfernung	8,1km
Höhenmeter	1.160m
GPS

Besteigungen	Store Austanbotntinden (2.204m)	10.11.2011
	Austanbotntinden V0 (2.175m)	10.11.2011
	Vestraste Austanbotntinden (2.020m)	10.11.2011
	Vestre Austanbotntinden (2.100m)	10.11.2011

Drømmedag i Hurrungane

Jeg hadde lenge drømt om en vinterbestigning av Store Austanbotntinden og kommet til at det måtte være en passe utfordring. Førjulstiden 2011 ble tidlig blinket ut som tidsrom, og jeg begynte å spørre litt rundt.
Interesse var det, men fart i sakene ble det først på en fellestur med Signar & co. i oktober. Signar tente umiddelbart på planen, og i motsetning til at jeg måtte mase på folk, begynte han allerede første helga i november og forhøre seg.
Finværet fortsatte og da begge hadde anledning på torsdager og fredager, satset vi på en torsdag med solid værmelding.

Mildvær i ukene forut amputerte vinterbestigningsaspektet noe, bl.a. ved at veien opp mot Berdalsbandet kunne kjøres hele veien og at anmarsjen i starten var vel lett, men samme det, spennende skulle det bli lell.

Til fjells igjen

Signar og jeg dro fra Skrautvål i hver vår bil rundt halv seks denne torsdagsmorgenen. Stedvis svært glatt på veien og stort sett klam tåke hele veien. Over mot vestlandet lysnet det imidlertid og oppe ved Berdalsbandet så alt strålende ut. Bortsett fra helt oppe på toppene lå snøen svært flekkete. Den kalde natta gjorde snøfeltene beinharde og lettgåtte.
Med tunge sekker og lett humør trasket vi innover omlag kvart over åtte.

Strek i værregninga

En liten skydott hang over Austanbotntinden fra avmarsj, men etter en stund tok den til å vokse, og plutselig var ikke toppen å se lenger. Litt senere la den seg nedpå vesttoppen, og dernest V2 og snart dukket vi selv inn i tåkehavet. En frisk vind i tillegg gjorde det nå litt småsurt til tross for fine temperaturer. Skepsisen bredde seg så smått. Værmeldinga var helt sikker, men dette var Hurrungane. Det ville ikke vært første gangen jeg rotet rundt oppi tåkeheimen her til tross for at yr sa at så ikke skulle skje.
Vi forsøkte og tenke positivt og passerte V2, og snart stod vi på toppen av Vestre Austanbotntinden.

Magi rundt Søre Austanbotntinden idet skytullet trekker seg tilbake.

Vi gikk litt ned ryggen videre og satte oss til å spise litt her. Mens vi pauset, begynte det å skje ting. Første struktur i tåka, så lysgløtt og så magiske konturer borte i tåkehavet, så et enda større gløtt og så en diger blå flærre. Etter et fascinerende "røykshow" som bølget frem og tilbake satt vi til slutt og koste oss, badet i sol. Gjett om humøret steg et par hakk da!?

Fra Vestre til Store

Det gikk tålelig greit ned fra Vestre. Snømengdene var begrenset. Videre fulgte vi ryggen på en smal og elegant snøegg opp mot et litt utsatt punkt på eggen. Her ble det til at vi sikret, og jeg fikk et lite taudrag til hjelp for å komme meg opp. Spennende å sette stegjern i en liten snøfylt sprekk mens rompa dinglget uti veggen over Berdalsbreen.
Rett etter dette punktet var vi fremme ved "svaet" i nordflanken. Vi ble enige om å droppe standplass og Signar tuslet i vei med tauet på slep. Det var meningen han skulle finne noe å sikre i lenger oppe, men da hele taulengden var gått ut, var det ikke noe åpenbart å sikre i. Jeg fulgte derfor etter. Snøen var stort sett veldig fin å gå i.
Vi gikk rett opp mot V0-pukkelen og siste stykket øverst ble snøbakken temmelig bratt. Det var herlig å stå her oppe med den flotte toppryggen oppover mot Store foran oss. Tåkeskyene hadde fordunstet nå og det var bare blå glede å spore på alle kanter.

Ryggen til toppen var kjempegrei. Et kort punkt måtte jeg anstrenge meg litt, ellers var det stort sett spasertur.

Broa ut til og opp skråsvaet mot toppvarden tok vi det veldig piano. Vi hadde på tau, uten noen aktiv sikring. Mottoet var at om det utenkelig skulle skje, fikk den andre hoppe til motsatt side for å generere motvekt.

Store Austanbotntinden er en skikkelig kremtopp, og min absolutte favorittfjelltopp i Norge. Dette besøket var nok dessuten det flotteste så langt. Vi koste oss lenge på toppen med filming, bildetaking og speiding mot tinder og horisonter.

‹

›

Rett ovenfor cruxet med topppukkelryggen i bakgrunnen.

Signar på vei oppover svaet med en bylt av et tau på slep. 60 meter tau holdt ikke til mer en vel halvveis oppi flanken.

Flott og ren snøegg på vei oppover mot Store. Her er det bare å tråkke spor!!!

‹

›

Signar på toppen med upåklagelig utsikt.

Returen

Returen gikk veldig greit ned til V0. Vi ble enige om å droppe tauet ned fra V0 til foten av svaet, da det ikke ville vært realistisk å stoppe en utglidning uten mellomforankringer. Vi anså risikoen som minimal og droppet derfor et omstendelig arbeid med standplass og sikringer.
Jeg gikk ned først og forsøkte å fokusere på et skritt ad gangen. Først ned og rundt en steinblokk, så ut i den styggbratte snøbakken som heldigvis ble mindre bratt etter en kort stund. Halvveis nede i svaet ble det brått eklere. Her lå det kun et forholdsvis tyng og ikke minste svært løst snølag oppå svaet. Prøvde å kople ut tankene på det som var under, men det ble nok litt stiv gange en 3-4 meter før underlaget atter ble mye bedre.
Ned det utsatte punktet på eggen tok vi en kort rappell og ikke lenge etter var vi på Vesttoppen igjen. Herlig å stå her å skue bort på turen vi hadde gått. En flott snøkam som var ren og ubetrådt lå der nå perforert med nette fotspor.

Drømmen var gått i oppfyllelse, ikke like kald og vinterlig som i drømmen, men utrolig flott likevel.

Artig solring med fotografens skygge godt synlig.

Takk til Signar for drahjelp over "møkkapunktet" og en fortryllende tur for øvrig.

Flere bilder

‹

›

Søre Austanbotntinden har en slanke egg ut til seg sett fra Store.

Videosnutt

Flere bilder

Skulle du mot formodning ha lyst til å se en god del bilder til fra turen, kan du gå inn på Fjelletibilder, skrive AUST1011 i søkefeltet oppe til venstre og klikke på søkeknappen.

Testing av nye panoramafunksjonalitet på Peakbook

GPS (feil sådan, men)

Startzeitpunkt	10.11.2011 08:35 (UTC+01:00)
Endzeitpunkt	11.11.2011 07:52 (UTC+01:00)

Gesamtzeit	23h 17min
Zeit in Bewegung	19h 01min
Pausenzeit	4h 16min
Gesamtschnitt	0,3km/h
Bewegungsschnitt	0,4km/h

Entfernung	8,1km
Höhenmeter	1.159m

Benutzerkommentare

-

1
Kongetur!
Geschrieben von Nils 17.11.2011 09:54

Fy fla... Toppen med stor "T" (ikke rød altså), i DET været, på DET føret - helt fantastisk! Tenker du var litt fornøyd etter den turen, Morten. ;-) Takker for nydelige bilder!!
- -
  
  1
  Sv: Kongetur!
  Geschrieben von mortenh 17.11.2011 09:57
  
  Litt fornøyd er en grei, nøktern måte å oppsummere det på Nils. Du får bli med ved neste "snøbestigning", når enn det måtte bli Nils.
  - +
    
    1
    Sv: Sv: Kongetur!
    Geschrieben von Nils 17.11.2011 10:31
    
    Når det måtte bli, er igrunn et godt spørsmål... Men takk, ja, en gang blir det! :-)
-

1
Interessant sikring
Geschrieben von Busken 16.11.2011 11:03

Kongetur! Ble fjellsjuk som få.

Lurer litt på dette:

Sitat: "Mottoet var at om det utenkelig skulle skje, fikk den andre hoppe til motsatt side for å generere motvekt."

Ser for meg at fjærvekter Signar faller ut på en side og tindebamse Morten aktivt bestemmer seg for å hoppe ut et femhundre meter høyt stup for å skape motvekt. Hva er strategien videre når man henger på hver side?
- -
  
  1
  Sv: Interessant sikring
  Geschrieben von Signar 16.11.2011 13:36
  
  Da er strategien å klyve opp igjen, helst samtidig? :)
  
  Årsaken til at vi var i tau var vel rett og slett at vi ikke gadd å binde oss ut og kveile oppatt og oppatt.
  
  God gammeldags alpin stil :)
  
  for spesielt interesserte så ligger det flere bilder og film her: http://peakbook.org/tour/24993/Store+Austanbotntind+-+Vintertur.html
-

1
Anbefales
Geschrieben von Signar 14.11.2011 22:41

Vil ihvertfall anbefale denne turen på det sterkeste.tror nesten den er finere med snø?...
- -
  
  1
  Sv: Anbefales
  Geschrieben von Øyvindbr 15.11.2011 12:23
  
  Den er garantert finest med snø ja. Snøkledde fjell mot en perfekt blå himmel er "ingen over, ingen ved siden"!
  
  Og igjen ser vi at november kan mye bedre enn bejublede juli og august. Nå er det så fine meldinger for de store fjella, og jeg sitter forsvarsløs på kontoret og konstaterer at livet kunne vært bedre.
  
  Håper desember blir bra, for nå må vi vel belage oss på masse nedbør framover. Skulle ønske jeg var i deres sko og hadde denne turen i kropp og sinn nå.
  
  Lurer forferdelig fælt på detta svaet altså, hvordan kan det være i forhold til mercantonegga på Beerenberg...?
  - +
    
    1
    Sv: Sv: Anbefales
    Geschrieben von 500fjell 15.11.2011 21:02
    
    Flott tur i fantastisk vær!:) Blir fjellsjuk nå ja...
    
    Øyvind, du fikser helt sikkert Austanbotntinden solo sommerstid. Mercantonegga var nok mer luftig.
-

1
Savner denne toppen på lista!
Geschrieben von Øyvindbr 14.11.2011 20:29

Lurer fælt på når jeg kommer meg til topps på Austabotntind. Trur jeg er moden for den på tørt føre, men somrene er jo håpløse for tida, så da gidder jeg ikke prøve. En høstdag med bare melis, iallfall der hvor man går er drømmen, for jeg ønsker at det skal være mulig å sikre opp svaet når det er snø. Trur ikke jeg hadde turt å gå usikra på dette føret.

Litt misunnelig får jeg vel underdrive meg til å si...
- -
  
  1
  Sv: Savner denne toppen på li
  Geschrieben von Nils 17.11.2011 09:57
  
  En ny tur dit på tørt føre, kunne jeg gjerne tenkt meg Øyvind. ;-) Kanskje vi skulle fått til det en vakker dag... :-) Du fikser nok den turen på tørt sommerføre. Helt sikkert!
-

1
Drømmetur!
Geschrieben von siroho 13.11.2011 12:08

Så flott at du deler med oss denne flott og fantastiske turen. De bildene er råe!
-

1
Vakkert!
Geschrieben von Regor 13.11.2011 00:41

Tittelen sier alt

Roger