Strykåsen (14.01.2018)

© Håkon Knappen

Dagen var ikke den beste, med lavt skydekke og snø i lufta, men det var ikke verre enn at det fristet å prøve trugene. Jeg kjørte inn til Hagatjern. Målet var å gå ryggen over Ryggkollen og Strykåsen til Hviteberget.
Jeg håpet noen andre hadde tatt den turen før meg slik at jeg hadde spor å følge. Og det startet godt. Tilsynelatende hadde flere vært her på tur etter siste snøfall, for det var en fin sti av nygåtte spor å følge.
Ved utsiktspunktet rett vest for toppen av Ryggkollen stoppet sporene, naturlig nok egentlig. Jeg tok meg tid til å nyte det lille som var av utsikt i dag. Har vært her før på sommeren under helt andre meteorologiske forhold, og da var det en fantastisk utsikt over Mjøndalen og Eikerdalen, opp mot Hokksund. Men ikke i dag…
Jeg skulle videre og la i vei mot toppen på Ryggkollen. Det ble straks vanskeligere å gå nå når jeg selv måtte lage spor og finne vei. Mye av målet med turen var å følge stien som går over åsryggene her, men jeg skjønte etter hvert at det ville komme til å bli vanskelig. Etter å ha passert Ryggkollen ble jeg ført inn i et område med dyp snø som selv trugene ikke klarte å flyte på. Og stien hadde jeg nok mistet for lengst. Jeg kom til at denne turen ville bli i tøffeste laget for den lille nytten den hadde potensiale til å gi, så jeg valgte å snu å gå tilbake i mine egne trugespor til bilen.