Straumsnes-Narvik (via Jiekŋanjunni og Isvannet) (19.09.2017)

Fram til turens høyest punkt gikk jeg samme rute som uka før til 1422-høyden (se egen Turbeskrivelse) Det var litt kjølig i lufta, og over 1000 moh var det enkelte steder litt frost og is i solskyggen. Snøfeltene var blitt hardere og mer isete siden sist, og jeg måtte være mer forsiktig allerede ved forkastningsområdet på Aksla. Ved turens høyest punkt 1300 moh står det en liten varde, og herfra begynte jeg å dreie svakt mot høyre i retning mot det nordlige Isvannet.

Området består av mange snøfelt, som var ok å gå på i slakt terreng, men etterhvert ble det brattere og mer skygge, og jeg begynte å slite med å finne en trygg rute uten hard snø og glatte eller isete berg. Jeg gikk først for langt mot øst og stoppet opp da jeg fikk utsyn over bergene nedenfor. Trolig ville jeg ha fortsatt videre under bedre forhold, men denne gangen stolte jeg ikke på fotfestet. Jeg tok meg derfor tilbake noen høydemeter og deretter nedover på høyre side langs et snøfelt som ligger lengre mot vest. Dette snøfeltet sies det at man normalt kan gå/skli på uten problemer, men denne dagen var dette helt umulig. Lengre ned fortsatt snøfeltet østover langs en bergkant der det ikke var mulig å ta seg fram. Jeg vurderte et øyeblikk å skli nedover på andre siden av snøfeltet, men det føltes ikke 100% trygt, samtidig som det ville brenne alle retrettmuligheter. Igjen tok jeg meg et stykke tilbake, og fant heldigvis en passasje som jeg klarte krype ned langs uten å skli (se bildene). Toppunktet på passasjen har geografisk koordinat (17.59947, 68.42410), noe som kan være greit å kjenne til om snøfeltene er for glatte. Selv om det gikk bra i mitt tilfelle, spørs det om jeg vil anbefale å gå nedover denne fjellsida under lignende forhold. Det er kanskje best å vente til neste sommer.

Det Nordlige Isvannet er omgitt av bratte skråninger på begge siden, der det ikke er mulig å gå. Før jeg kom ned til vannet tok jeg til høyre og gikk ca 100 høydemeter oppover langs ei bratt, men solvendt gresstripe, der det var godt fotfeste. Oppe på plattået kom jeg etterhvert innpå ordinærruta fra Tøttatoppen, og følgte denne ned til byen.

Ønsker du ytterligere motivasjon for hvorfor du bør utforske dette fantastiske fjellområdet kan du se denne videoen