Så var vi klar for neste vindfulle fjelltur denne dagen. Parkerte ved en gård og fulgte traktor vei langt opp i lia før vi måtte villgå mot ryggen. Over tregrensa gir ruta seg selv. Vinden var virkelig slitsom, men lykken er å kunne ligge i le ved en knaus og lykkelig trykke nedpå så mye krekkling at fingre og tenner blir blå. På toppen var det ikke rare markeringen, men utsiktig er super. Godt var det å komme ned i skogen fra vindbråket slik at en kunne høre sine egne tanker.Denne toppen kunne blitt super om den ble merket.
Benutzerkommentare