Manen og litt til på Nordkvaløya (26.08.2015)

Manen og litt til på Nordkvaløya

© Roger Ravlo-Losvik

Jeg våknet opp på Helgøya og så at vinden ikke hadde roet seg noe særlig. Det blåste fremdeles kuling fra vest/nordvest. Jeg ble liggende og tvinne tommeltotter mens jeg ventet på at forholdene skulle bedre seg. Da klokken nærmet seg 10 virket det som at vinden roet seg litt og dreide mer nordlig. Det lovet bedre for padlingen. Det er enklere å holde balansen på bølgene når den kommer midt imot, og ikke fra siden. Jeg pakket kajakken og la utpå. Etter en kilometer pakket jeg bort capsen. Innså at den kom til å blåse sin vei hvis jeg hadde den på hodet. Turen over til Nordkvaløya var spennende. Hadde dønningene fra nord og vinden som hovedsaklig var fra nordvest, med innslag av noen kuler fra vest. Jeg red på bølger som var 1-1,5 meter. Padleturen var 13 km og jeg var litt sliten i hofte og rygg da jeg kom fram. Det ble mye bevegelser for å holde kajakken stabil. Litt interessant var at temperaturen på klokken jeg hadde på armen falt jevnt og trutt fra 20 grader da jeg startet til under 14 grader da jeg var framme.

I Nordskaret gikk jeg inn med kajakken på et strand som var like innenfor bebyggelsen. Fikk dratt opp båten og tatt på meg ei tørr skjorte før jeg gikk på utkikk etter at sted å slå leir. Ved det første huset var det slått ei slette rundt huset, men jeg hørte at det var noen på huset som lå ytterst på Nordskaret. Jeg gikk bort og tok kontakt med han som var det og spurte om det var greit at jeg lånte en liten gressflekk hos naboen. Han kunne fortelle at naboen ikke var så veldig begeistret for friluftsmennesker. Han derimot synes det var kjempefint at folk var ute på tur, så han hadde ryddet og klipt gresset på noen sletter like øst for huset sitt. Der var alle hjertelig velkommen til å slå leir. Det var ryddet to sletter som rommer 2-4 telt (avhengig av størrelse) hver.
Jeg fikk opp leiren og dyttet innpå litt mat. Nå var jeg klar for nye topper. Siden Rossmålen var borte i skyene valgte jeg å legge kursen mot Manen isteden. Den er 100 meter lavere og skyene var bare sporadisk rundt den.

‹

›

© Roger Ravlo-Losvik

© Roger Ravlo-Losvik

© Roger Ravlo-Losvik

© Roger Ravlo-Losvik

© Roger Ravlo-Losvik

Fulgte stien fra husene og opp til Vikavatnan. Gikk nedom vannet og fylte camelbacken før jeg tok fatt på ryggen opp til Manen. Ryggen opp til Manen var fin å gå. Lyngen var ganske myk, så jeg søkte å gå mest mulig på stein og fast underlag. Når det flater ut er var det bredt og fint å gå, men det smalnet fort av da jeg nærmet meg toppen. De siste 200 meterne var det en sløv egg bortover. Østsiden var stupbratt, men stupet startet ikke før 10-15 meter. Vestsiden var bratt, men stort sett overkommelig for de fleste. Det er fullt mulig å gå direkte opp til toppen på vestsiden. Det var noen punkter som kan by på litt utfordringer, men da er det bare å slippe seg litt ned i vestflanken og omgå dem. Fra toppen var det nydelig utsikt med ettermiddagssolen som malte landskapet.

Etter toppen fulgte jeg ryggen videre nord. Den var bredere og uten det veldig smale partiet som man fikk fra sør. For de som har utfordringer med høyder vil det være bedre å gå fra nordsiden. Etter noen hundre meter gikk jeg ned fra ryggen på ei av gresssidene som ledet ned og fortsatte til Storburan. Det gikk greit å komme seg ned fra Manen, men det var et slit å komme seg opp til platået til Storburan. Lyngen som dekte fjellsiden var undergrodd med et tykt moselag. For hvert steg jeg tok sank beina ned i lyngen til midt på leggen. Det var nesten som å gå i dypsnøen på vinteren. Opp skulle jeg og opp kom jeg, men det gikk sakte. Oppe på platået var det derimot litt bedre å gå.

© Roger Ravlo-Losvik

© Roger Ravlo-Losvik

Fra Storburan gikk jeg til Buret som er en liten pigg sør for toppen. Da fulgte jeg et gammelt tråkk som var kunne skimtes som ei nedsenkning i terrenget. Da var det litt fastere og enklere å gå.
Fra Buret gikk jeg også oppom Sørskarkollen mens jeg først var her borte. Var litt strevsomt gjennom skogen so var på draget rett vest for Manen, men ellers greit å gå. Gikk over østtoppen (250 moh) på Sørskarkollen på veien.

© Roger Ravlo-Losvik

Da var det på tide å komme seg tilbake til leiren igjen. Gikk oppom Rismålskarkollen som en miniavstikker på vei til stien som går over Sørskardeidet. Fulgte da stien i stor grad tilbake til Nordskaret.

© Roger Ravlo-Losvik

Startzeitpunkt	26.08.2015 15:15 (UTC+01:00 SZ)
Endzeitpunkt	26.08.2015 21:35 (UTC+01:00 SZ)
Gesamtzeit	6h 19min
Zeit in Bewegung	5h 09min
Pausenzeit	1h 10min
Gesamtschnitt	2,7km/h
Bewegungsschnitt	3,4km/h
Entfernung	17,3km
Höhenmeter	1.051m