Kjerringtind - 929m

Karte

Bilder

Einleitung

I 1970 lå fem engelske studenter og klatrere seks uker i Tverrfjorddalen vest for Kjerringtind, som det stod på gradteigskartet de brukte. Det navnet har forsvunnet og pånyere kart står det Garntindan. De fem utgjorde The Leicester Polytechnic Students Øksfjord Expedition og var Neil Harwood (20 år, Leader), Andrew Barbier (21 år, Secretary), Peter Ellis (23 år, Treasurer), Graham Hudson (21 år, Transport officer) og Alan Douglas (21 år, Food officer). Etter å ha klatret i fjella sør for Tverrfjorddalen, var de 16. august klare for Garntindan. De starta med klyving opp sørryggen til Kjerringtind der det til deres skuffelse var varde fra før.
Videre nordover gikk det sakte "due to an amazing number of pinnacles". Under nedstigningen fra en av dem falt Graham 7 m og brakk en finger. De fortsatte og stod snart ved foten av "Old Man, due to its distinctive profile" (omtrent norsk grad 5, 16. august 1970, Peter Ellis, Andrew Barbier og Neil Harwood):
"Peter, Andrew and Neil roped up and made the attempt up the south side. Neil led two pitches of about 'V. Diff.' grade up an area of steep rock to a small, level platform. From here an easy-angled but knife-edged arete led up to within 30 meters of the summit. The party climbed the arete to another small and extremely exposed platform. However, a great cleft in the rock, approximately 1 m wide, separated this platform from the actual pinnacle. Neil leaned across the cleft and hammered a piton into the tower for protection. The move across the gap was very intimidating, for the tower was undercut at this point, giving no foot-holds - the climber would have to pull up on poor hand-holds alone. Neil tried to make the move but was not strong enough to pull himself up onto the tower. He handed the lead over to Peter, being the stronges member of the party. To our great delight Peter was able to make the move sending tons of loose boulders down the mountainside in the process. The top was not cairned and so the Expedition could claim a true virgin summit."
De fortsatte med å bestige "another prominent peak, the Old Lady", og flere pinakler videre før ryggen ble bred og ledet opp til det de kalte Motorway Peak, Svartfjellet Sør. Kl 2000 var de på toppen av Svartfjellet og snart nede ved en leir de på forhånd hadde etablert i kanten av Svartfjelljøkelen ved foten av en topp 993 moh, som de kalte Observatory Peak.
Etter en hviledag var målet å gå ryggen nordover fra Svartfjellet via Njuntefjellet 948 moh til Middagsfjellet 1057 moh, men de droppet dette ut fra at de vurderte klatreturen til å ta for lang tid. Denne ryggen er sannsynligvis fortsatt uklatret, og likens flere av toppene underveis. Engelskmennene besteg istedet det snøkledde Storfjellet 1066 moh og rekognoserte sørøstryggen til Gunnarfjellet 1005 moh (Storfjellet står det også her på nyere kart). Neste dag snudde de halvveis på denne ryggen etter å ha klatret det råtneste og sprøeste fjellet de noensinne hadde opplevd.
20. august klatret de ryggen over Veivisertind (navnløs på nyere kart) med en rappel fra en fjellbolt og fortsatte vestover sør for Bergsfjordvatnet med en artig miks av klatring og rutevalg mellom noen store pinakler til Tverfjordklubben (navnløs topp 850 moh på nyere kart). De fortsatte litt videre til den noe høyere Slaatteklubben, og måtte gi opp Bergsfjordklubben (Kollaren på nyere kart). Siste klatredag for ekspedisjonen var 21. august. Da hadde de morsom klyving på Friday Ridge til Friday peak, eller Tverrfjellet som det står på nyere kart.

Ankunft

Winter

Tips und Diverses

Bilder

Kjerringtind er til venstre på bildet øverst.

© Bjørnulf Håkenrud

Ausgangspunkte

Externe Links

Bratte turer i Vest-Finnmark og Nord-Kvænangen er beskrevet på oppialta.no

Literatur und Referenzen

Tourberichte

• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   09.08.2021 - Garntindan nord, geschrieben von oppialta