Spiterstulen
|
|
© Morten Helgesen |
||||||||||||||||||||||||||||||||
Inhalt | |
---|---|
Sprache | |
Betreuer | mortenh - Kontaktiere mortenh für Fragen im Zusammenhang mit diesem Artikel. |
Statistik |
Besuch von Spiterstulen registrieren. Insgesamt haben 214 Mitglieder 428 Besuche von Spiterstulen registriert. |
Karte
Wetter for Spiterstulen
Dieser Dienst ist vorrübergehend nicht verfügbar.
Merkede stier fra Spiterstulen
- Spiterstulen-Leirvassbu
- Spiterstulen-Gjendebu om Urdadalen
- Spiterstulen-Glitterheim
- Spiterstulen-Juvasshytta
Topper rundt Spiterstulen
- Galdhøpiggen (2469 moh)
- Glittertinden (2464 moh)
- Styggehøe (2213 moh)
- Leirhøe (2330 moh)
- Midtre Tverråtinden (2302 moh)
- Store Memurutinden Vesttoppen (2365 moh)
- Store Tverråtinden (2309 moh)
- Store Urdadalstinden (2116 moh)
- Tverrbytthornet (2102 moh)
- Nørdre Hellstugutinden (2218 moh)
- Midtre Hellstugutinden (2339 moh)
- Store Hellstugutinden (2346 moh)
- Semelholstinden (2147 moh)
- Visbreatinden (2234 moh)
- Store Bukkeholstinden (2213 moh)
Andre turer rundt Spiterstulen
Einleitung
Spiterstulen er setra ved foten av Galdhøpiggen som ble fjellstue. Tunet ligger like ved elva Spitra, som også har gitt stedet sitt navn. Høyt oppe i fjellsiden skyter vannet ut som en stråle ned den bratte bergveggen, den «spitrar», som det heter lokalt. Beliggenheten er både sentral og flott i åpent fjellterreng omtrent 1100 moh. noen kilometer oppstrøms for skoggrensa i Visdalen. Riktignok klorer litt fjellskog seg fast i lia opp mot Galdhøpiggmassivet, men det er snaufjellet som dominerer. Et steinkast nedenfor bruser Visa, der den slamgrå frakter morenemateriale nedover mot lavlandet, mens Styggehøe, Urdadalstinden og andre fjell trofast tegner horisonten.
Allerede i 1836, som første setereier i Jotunheimen, bygget Stener Sulheim på med egne lokaler for overnattingsgjester, og de første kjente gjestene var Keilhaus og hans følge, som i 1844 ikke lyktes å bestige Galdhøpiggen. Stener Sulheim ble forresten førstemann på Galdhøpiggen i 1850. Han døde i ung alder 6 år senere, og moren hans valgte å selge gården i Bøverdalen med tilhørende seter til Rolv Larsson i 1860. Familien hans tok navnet Sulheim etter gården de overtok, og siden den gang har Spiterstulen vært drevet av samme familie. I dag er det femte generasjon, Bente K. Sulheim og mannen Svein, som er vertskap. Det er en utpreget familiebedrift, med ikke mindre enn 4 generasjoner som i større eller mindre grad er delaktig i driften. Eldstesønnen Bjørn Andreas er kjøkkensjef, og hans kone Bodil har ansvaret for renhold. I tillegg er mor til Bente, Charlotte, og barnebarna med.
Utviklingen på Spiterstulen har vært rivende, godt hjulpet av populære turmål som Galdhøpiggen, Glittertinden og senere også «Eventyrisen» på Svellnosbrean. Utbyggingene har vært mange, i tillegg har bygninger blitt kjøpt og flyttet opp til tunet.
For å nevne noen begivenheter: I 1925 bygget daværende vert, Lars Sulheim, Steinarstugu på toppen av Galdhøpiggen, mens en ny og stor hovedbygning (forløperen til dagens hovedbygning) på Spiterstulen ble reist i årene 1932–1935.
Veien oppover Visdalen ble skrittvis utbygd, og hver ny bro over Visas sideelver var et stort fremskritt. I 1939 var det kjerrevei helt opp til Spiterstulen, og i 1945 kjørte den første bilen, en jeep, helt frem til døra. I 1970–72 ble det på ny gjennomført en stor utvidelse av hovedbygningen, før familien i 1978 opplevde det marerittet at deler av Spiterstulen brant, blant annet den gamle hovedbygningen, som gikk helt tapt. De materielle skadene var store, men heldigvis ble ingen skadet i brannen, som skjedde mens det var leirskoledrift.
Gjenoppbyggingen kom raskt i gang, og allerede vinteren 1979 var det drift igjen. Den offisielle åpningen etter brannen var 28.06.1980, og hovedbygningen slik den fremstår i dag, har stort sett vært uendret siden da.
I dag fremstår Spiterstulen som en moderne turistbedrift med 220 sengeplasser i rom av forskjellig standard til varierende priser. Fellesarealene er store, med romslig peisestue, kafeteria og tv-stue. Matsalen er lys og trivelig med flott utsikt, og nede i kjelleren er det både lekerom, svømmehall og badstue. Veggene er prydet med flotte fjellbilder.
Sesongen på Spiterstulen er lang, fra slutten av februar til slutten av oktober. Det som muliggjør dette, er Varden fjellskole, en leirskole med fjellet på timeplanen. Leirskolen startet opp i 1963, og ved siden av Raubergstulen er Spiterstulen det eneste stedet i Jotunheimen som har et leirskoletilbud. Det kaster langt mindre av seg enn vanlige gjester, men Bente og Bjørn Andreas fremhever at det er veldig givende og motiverende. Leirskolen er noe Sulheimfamilien engasjerer seg sterkt i, og det er alltid like flott å oppleve barn og unge som blomstrer opp og forandrer seg i møte med et nytt miljø, som fjellet representerer for svært mange av leirskolebarna. Leirskolen er dessuten grunnlaget for den lange sesongen, som gjør at de også kan gi et noe redusert tilbud til det øvrige publikum i perioder hvor mange av de andre fjellhyttene må holde stengt. Det merkes imidlertid at trang økonomi gjør at mange kommuner skjærer ned på ting som leirskole, men de håper virkelig at leirskolen er noe som kan fortsette også i fremtiden. Gjennom dette tilbudet får mange unge en smakebit av fjellet, noe de kanskje ellers aldri ville fått, og for noen blir det sikkert også en spore til å komme tilbake.
Fjellføring har vært sentralt på Spiterstulen helt siden Stener Sulheim ble med de første turistene opp på Piggen. Med to så populære turmål som Galdhøpiggen og Svellnosbrean i nabolaget og en god porsjon av Jotunheimens høyeste tinder og største breer innen dagsturavstand, er det heller ikke så rart. Det har vært mange førerprofiler på Spiterstulen, og de to største var nok Bentes bestefar Lars Sulheim og faren Eiliv Sulheim. Begge har vært på Piggen utallige ganger.
Galdhøpiggen, og i noe mindre utstrekning Glittertinden, var hovedmålene for turer med fører de første hundre årene, men etter «Eventyrisens» «oppdagelse» på 1950-tallet har denne bare blitt viktigere og viktigere. Til tross for at føring til Galdhøpiggen nå er gjenopptatt, er det til Svellnosbrean de fleste guidede turene går, enten en rundtur i brefallet eller i kombinasjon med Galdhøpiggen. Turene til «Eventyrisen» går hver dag kl. 10 i sesongen og varer til kl. 17. I motsetning til tidligere, hvor man fikk ei tauløkke med knute rundt brystet, får nå alle deltakerne egen kroppssele.
Til tross for bresmelting og global oppvarming er det heldigvis mye igjen av det flotte brefallet på Svellnosbrean, så det blir nok føring på dette Jotunheimens kanskje flotteste brefall i mange, mange år ennå.
Ankunft
Kjør riksvei 55 fra Lom i retning Sognefjellet vel 15 km. Like etter bro over Bøvre, rett før Røisheim, tar skiltet vei av til venstre mot Spiterstulen. Veien herfra inn er snaut 18 km. Asfaltert i starten og helt på slutten, ellers grusdekke. Veien er stedvis smal (dvs. to møtende biler i fart er en dårlig kombinasjon) og er noe preget av hull og vannskader, men alt i alt i grei stand.
Det er en bom/parkeringsavgift på 80 kr. (pr. 2014) som betales i resepsjonen på Spiterstulen. Tidligere ble bomavgift innkrevd nede ved Visdalssætren, men siden så å si hall trafikk går inn til Spiterstulen valgte de å gjøre det på den måten.
Et resultat av dette er at turer med startpunkt lenger nede i Visdalen i praksis blir fritatt for bomavgift.
Winter
Påsken er en kort og hektisk høysesong i Jotunheimen med mye folk og som regel god stemning. De fleste hyttene gjør gjerne litt ekstra ut av påskehøytiden, spesielt påskeaften, hvor påskeskirenn og andre aktiviteter har blitt en tradisjon.
På Spiterstulen har de i tillegg et flott tilbud med gratis fellesturer ledet av dyktige førere, opptil flere pr. dag, til ulike turmål i området. Disse varierer fra enklere småturer til mer krevende bre- og toppturer. Hver ettermiddag er det «afterski» med bildefremvisning fra dagens turer og aktivitetstime for barna. Noen familiemedlemmer og andre førere, riktig musikalske sådan, underholder med sang, gitarspill og andre instrumenter – noe som ofte resulterer i livlig allsang, og om kveldene er det egen «førertime» med informasjon rundt morgendagens turer. Og når påskeaften kommer, er det selvsagt klart for påskerenn – en vanlig begivenhet i påskefjellet, men Spiterstulens utgave er både oppfinnsom og meget fargerik.
Spesielt for barnefamilier kan det store aktivitetstilbudet være gull verdt. For 10-åringen er det kanskje mer spennende å utforske breisen i Svellnosbrean sammen med andre enn å tråkke spor bortetter viddene med mamma og pappa?
Vintersesongen på Spiterstulen strekker seg fra etter vinterferien og til begynnelsen av mai. Deler av vintersesongen er det leirskole.
Benutzerkommentare