Skaget - 1.685m

Name Skaget
Suchname Skaget
Höhe 1.685 Meter
Region Øystre Slidre
Elternregionen Europa, Norwegen, Norwegen Festland, Innlandet, Oppland, Valdres
Schartentiefe 620 Meter
Betreuer admin (Administrator)
Letzte Änderung 02.08.2020
Erstbesteigung
Schwierigkeitsgrad Schwierigkeitsgrad 
Koordinaten 32V 510712 6795237 (UTM)
Karte Zeige Objekt auf der Karte
Skaget

© Nico

Inhalt
Sprache
Betreuer mortenh - Kontaktiere mortenh für Fragen im Zusammenhang mit diesem Artikel.
Statistik

Besteigung von Skaget registrieren.

Insgesamt haben 183 Mitglieder 410 Besteigungen von Skaget registriert.

Skaget ist in 19 Listen enthalten.

Karte

Klikk på kartet for en dynamisk versjon i eget vindu.

Bilder

Skaget fra øst.
Skaget fra øst.

Værmelding for Skaget:

Dieser Dienst ist vorrübergehend nicht verfügbar.

Einleitung

Skaget sett fra Kvitfeten i sørøst.
Skaget sett fra Kvitfeten i sørøst.

Skaget ruver godt fra mange steder i Valdres, og fra enkelte synsvinkler kan den minne litt om en vulkan i formen. Det er kanskje derfor noen har kalt toppen for Valdres sitt Kilimanjaro. Navnet kommer angivelig av verbet Skaga som betyr å stikke opp, og er det noe Skaget gjør, så er det å stikke opp over omgivelsene. Utsikten fra toppen er formidabel. Man ser store deler av Valdres, mye av Jotunheimen, Dovrefjell, Rondane, fjell rundt Hemsedal og blåne på blåne med lavere østlandsfjell.
Toppen kan fint nås som en lengre fottur fra Jotunheimveien i nordvest, Skreddalsstølane i vest eller Vesleskag i sør, men bilveien inn til Storeskag gjør at så å si alle benytter dette langt mer bekvemme utgangspunktet når de bestiger fjellet. Det er dessuten fra Storeskag de tyde­ligste og beste stiene går.

For noen år siden ble det opparbeidet ny parkering og ny stistart noen hundre meter før Storeskag og den tidligere parkeringsplassen. Begge startseteder fungerer like godt som utgangspunkt.

Ankunft

Fra Fv51 ved Heggenes tar man av i retning Robøle og på bomvei forbi Yddin inn til Storeskag. På forsommeren kan veien være stengt av snøfonner ved Vesleskag – en sykkel kan da være et fint hjelpemiddel.
Parker på [høgda rett før Storebekken eller i veikanten rett før Storeskagstølane. Parkerer man på den første parkeringen går stien rett opp lia på andre siden av veien. Den er merket med stolper med rød maling. Parkerer man nærmere Storeskag, kan man enten gå gjennom tunet til skiltet stikryss og så oppover lia mot Skaget. Det er også en mulighet å gå rett opp til venstre på tydelig sti før gjerdet mot Storeskag. Denne varianten er noe fuktig og myrete.
Uansett hvilken variant man velger, møtes disse rutene et stykke opp i lia. Pass bare på å ikke havn på stien vestover mot Svarthamaren.
Stien en er god og tydelig, og det bærer raskt oppover. Man passerer under fremspringet Nasen før man når et umerket stidele. Herfra deler de ulike rutene seg etter hvert:

A) Østveien

Tar man til høyre her, fører vardet, stedvis litt utydelig sti opp til sadelen nordvest for Nasen og i en bue opp til toppen. Dette er den lengste varianten, men det er små forskjeller.

B) Midtrenna

Fra det omtalte stidele fortsetter man omlag en halv kilometer videre innover i botnen på tydelig sti til nytt stidele, markert med en liten varde. Her tar man til høyre, bratt opp fjellsiden til et ganske markert hakk på toppryggen til høyre for toppen. Øverst i flanken under «hakket», ligger det gjerne ei bratt snøfonn (som kan omgås) på forsommeren, og så videre bort til toppen oppe på ryggen eller på et fint hyllesystem i sørsiden.

C) Sørvestveien

I stedet for å ta til høyre som nevnt under bokstav B), fortsetter man videre bortetter fjellsiden under de bratte skrentene opp mot Skaget. ­Stien er nå litt mindre tydelig, men grei å følge om man er oppmerksom. Folks vardeiver har resul­tert i litt forvirrende dobbeltvarding enkelte steder, men man ender i alle fall oppe på et litt flatere platå på vel 1580 moh om man er på ­riktig vei. Her viser varder vei til høyre, opp ei rute som snor seg blant artige fjellformasjoner. Man runder etter hvert ut på vest-sørvestryggen som følges til topps.
Dette er etter vår mening den artigste og flotteste varianten, med litt klyving innimellom.

Andre varianter

Disse tre alternativene er de absolutt vanligste, men det finnes en rekke andre varianter. For å nevne et noen:
1) Ved å returnere mot vest ned til Skagstrøne hvor man kommer innpå DNT-merket sti som så følges tilbake til Storeskag, får man en lengre rundtur.
2) Fra Sørvestveien nevnt under bokstav B) kan man holde videre sørover ut Kringlehøge og etter hvert komme nede på den omtalte DNT-stien.
3) For de som ønsker å krydre turen med litt større utfordringer, er det flere muligheter mellom alternativene nevnt under bokstav B) og C). Her kan man finne både klyveutfordringer og endog klatreruter.
Et alternativ som kan anbefales med tanke på klyving, er en kamin opp på Nasen, men vær forsiktig med tanke på noen suspekte blokker i det bratteste partiet. Kaminen er lett å identifisere nedenfra:

Kart

Klikk på kartet for en dynamisk versjon.

Winter

Skaget er en kjempefin skitopp på langrenns- eller fortrinnsvis fjellski. Med toppturutstyr blir anmarsjen kanskje litt i slakeste og drøyeste laget. Man kan starte flere steder, men det vanligste er nok på vinterparkeringen på Selstsølshøgda og så på skiløyper et stykke innover forbi Robølsstølen. I perioder er det kjørt opp skiløype langt innover mot Vesleskaghøgde, men vanligvis forlater man skiløype litt etter Robølstølen og setter kursen nokså beint nordover i retning Skagstrøne (sadelen veste for Skaget) og så opp til toppen fra vest. Det siste stykket vil mange finne det greiest å sette igjen skiene og gå til fots.

Bilder

Skaget fra Kvitfeten i sørøst.
Skaget fra Kvitfeten i sørøst.

Literatur und Referenzen

På Tur i Valdres av Morten og Julia Helgesen, utgitt 2011 på Glittertind Forlag.

Weitere Bilder

Tourberichte

Benutzerkommentare

Kommentartitel:
Zeichen: 1000
Kommentartext: