Storebjørn - 2.222m
|
|
© Morten Helgesen |
||||||||||||||||||||||||
| Inhalt | |
|---|---|
| Sprache | |
| Betreuer | mortenh - Kontaktiere mortenh für Fragen im Zusammenhang mit diesem Artikel. |
| Statistik |
Insgesamt haben 574 Mitglieder 804 Besteigungen von Storebjørn registriert. Storebjørn ist in 33 Listen enthalten. |
Karte
Wetter for Storebjørn
Dieser Dienst ist vorrübergehend nicht verfügbar.
Einleitung
Storebjørn, en av de mest karakteristiske toppene i Jotunheimen, er først og fremst toppen for brevandrere og vårskiløpere. Toppen i seg selv er ikke spesielt vanskelig å bestige, men den forutsetter breerfaring, da en bestigning ad alle de vanlige rutene krever passering av oppsprukne breområder.
Fra sør kan man forestille seg toppkronen som en stående bjørn med hodet mot vest, eller en sittende teddybjørn i kjempeutførelse. Det var jotunologen Emanuel Mohn, som en gang i det 19. århundre gav tindene i området rundt Smørstabbrean slike billedlige navn.
Storebjørn er uten tvil en av de virkelige kremtoppene i Jotunheimen, og den er umåtelig populær blant folk. I tillegg til at mange finner veien hit på egenhånd, tilbys det føring både fra Leirvassbu og fra Sognefjellsiden, noe som er et godt alternativ for folk som ikke har de nødvendige forutsetningene for å gå på breene alene.
Ankunft
Fra Krossbu eller Sognefjellshytta
På sti inn til Bøverbrean, før venstre kant av breen følges opp til vel 1600 meter, hvor den flater ut. Her går man ut på breen og følger den forbi Kalven, Skeie og Veslebjørn. Mellom Veslebjørn og Storebjørn, litt til høyre for det laveste punktet på ryggen, går ei bratt renne som fører fra breen og opp til denne. Videre, et stykke opp på ryggen mot Storebjørn, er det en markert fjellknaus (Bjørnelabben) som må rundes ved å gå til venstre ut på breen. Gunstigste rutevalg varierer med snøforholdene i løpet av sesongen, og fra sesong til sesong. Sent på sommeren eller i snøfattige år kan store sprekker gjøre det problematisk å nå toppen.
De siste 50 meterne opp til toppen er det ganske bratt. Ved hardfrossen snø vil isøks og eventuelt stegjern være til god hjelp.
Fra Leirvassbu
Fra hytta følger man anleggsveien ca. 2,5 km i retning Gravdalen, før man forlater veien og tar inn på stien som skrår opp til høyre mot Sandelvbrean. På veien krysser man den vesle Surtningsbreen. Etter å ha gått opp Sandelvbrean, med Storebjørn på høyre hånd, kommer man opp på Smørstabbrean. Herfra opp samme vei som beskrevet i forrige avsnitt.
Andre alternativer
Fra Krossbu kan man også gå opp Leirbrean til Bjørnskardet mellom Sokse og Bjørnungen. På andre siden av skaret går man litt ned til venstre og rundt en stor sprekk, før man svinger til høyre ned i et basseng, langt under den loddrette Bjørneggen. Herfra kan man fortsette opp til skaret mellom Veslebjørn og Storebjørn eller gå mer direkte mot toppen.
Fra Leirvassbu kan man også gå inn i Tverrbytnede vest for Stetinden og opp den bratte, oppsprukne Bjørnbrean. Dette er en spennende bretur.
Winter
Mai er høysesong på Storebjørn og de andre Smørstabbtindane. På fine dager myldrer det på breen og tindene rundt. Svært mange, ja de fleste, går uten tau og annet breutstyr. Selv om de vanligste rutene er rimelig trygge på ski, presiserer vi at hver og en må gjøre sine vurderinger. Det vil også være enkelte år hvor snøforholdene er så spesielle at skiturer i mai uten tau ikke nødvendigvis kan regnes som helt trygt. Når det er sagt, er det likevel liten tvil om at skiturer til Storebjørn og de andre Smørstabbtindane er noe av det flotteste Jotunheimen har å by på. Fra Krossbu er det kort anmarsj, og man kan så å si renne helt ned til bilen igjen.
Både Bjørnskardet og renna opp fra Smørstabbbrean til ryggen mellom Vesle- og Storebjørn benyttes i forbindelse med vårskiturer. Tidligere på vinteren vil snøskredfaren være større.
Bilder
Bilder av Storebjørn fra fjelletibilder.no
Ausgangspunkte
Literatur und Referenzen
Norges Fjelltopper over 2000 meter. ISBN 9788299701358
Weitere Bilder
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Tourberichte
- 2
Benutzerkommentare