Store Kjostinden (14.04.2017)
| Startpunkt | Ura |
|---|---|
| Tourcharakter | Randonnée/Telemark |
| Karte |
|
| Besteigungen | Store Kjostinden (1.488m) | 14.04.2017 |
|---|
Med det strålende påskeværet som var meldt denne uken dukket det opp en fin anledning for å få til en tur til Store Kjostinden i lag med Kine, noe som vi hadde snakket om helt siden vi ble kjent med hverandre. Første ferga fra Breivikeidet gikk kl.10 i dag, noe som vi synes passet greit da snøforholdene i fjellet var noe preget av solskare i sørsider for tiden, uten at det ble noe bløtere om dagen siden luften var fortsatt så kjølig. Vi derfor vurderte en noe sein start - og faren for våte løssnøskred, å ikke være problematisk på turen i dag. Jeg traff Leiv og Kine på fergeleiet hvor jeg fikk hoppe inn med dem på turen videre til parkeringsplassen mellom de to tunnellene like før Lyngseidet. Da vi hadde gjort utstyret klar for tur var det omtrent kl.11 da vi begynte turen oppover ura. Selv om det ikke var veldig mye snø i lavlandet var det faktisk nesten ingen skibæring før vi kunne ta på oss skiene. Snøen var som forventet ganske hard opp den første bakken i ca.400-500hm, og selv om jeg brukte skarejern, valgte jeg etter hvert å ta av skiene og boote opp med stegjern mens Leiv og Kine klarte å fortsette uten!
Vi tok en liten drikkepause på rundt 500moh der jeg byttet til ski igjen og den neste etappen opp mot breen begynte. Med sola rett over oss og ingen vind ble det raskt varmt og slitsomt å gå, men snøen var fortsatt av den harde sorten med kun litt antydning til et tynt lag med slusj på overflaten. Men det var ihvertfall en god del mykere enn snøen vi gikk på lenger ned i ura. Etter noen hundre høydemeter til ble det noe slakere igjen på rundt 1000moh og her begynte vi å sikte oss inn mot den brede renna som skulle føre oss opp til ryggen. Vi så at det var gamle kjørespor ned renna men det virket som om ingen folk hadde gått opp dit i dag da det ikke var noe oppspor å se. Kine gikk først og tråkket spor et lite stykke men vi byttet etter hvert siden det var ganske tungt arbeid - nå var det bra med snø og noe som kunne faktisk kalles for pudder! Vi holdt oss stort sett på venstre siden av renna for å unngå at vi gikk rett i midten av en potensiell skredbane men vi måtte komme oss inn igjen da renna ble rimelig smal i sin øverste del.
Like før vi traff toppeggen så vi at det var noen skiturister foran oss som var klar for kjøre ned, men heldigvis avventet de med å kjøre ned før alle av oss hadde kommet helt opp. Skydekket hadde blitt noe lettere her også, så vi kunne se litt av den flotte utsikten rundt oss. Dessverre ble det aldri 100% klar himmel og tåke kom og gikk mens vi spaserte langs ryggen opp til det store toppplatået, men det gjorde ingenting siden det var fortsatt veldig OK sikt for å kjøre ned. Her ble det en del bildetaking og prat med Patrik fra MML som hadde nesten sprunget opp ikke så lenge etter oss, før vi gikk tilbake til hvor vi hadde parkert skiene lenger ned på ryggen. Kameraet mitt hadde dessverre ikke vært så samarbeidsvillig etter vi kom opp til toppen, så jeg fikk knipset kun noen få bilder på nedkjøringa..... Likevel var det flott puddersnø ned til omtrent 1000moh men snøkvaliteten ble stadig mer skuffende jo lenger ned vi kjørte, spesielt mellom 800 og 500moh var det solskare av den gjennomslagstypen, men hardere og mer bærende resten av turen ned til bilen. Jeg synes det hadde vært en super tur likevel. Av og til handler det ikke bare om skiføre, men mer om god stemning og et flott turfølge! Takk for en herlig dag Kine og Leiv :)
Benutzerkommentare