Vi travet innover grusveien til Glitterheim, to dager før veien og hytta åpnet for sommerturismen. Svært mye snø i fjellet, men vi skulle starte tidlig neste dag for å gå på frosset snø. Vi tok inn på en av de trivelige småhyttene, og la i vei tidlig neste morgen til tross for litt magesyke den andre i følget. Vi kavet i midjehøy snø og forbannet oss alt for tidlig på en slik tur, men fikk hard frosset snø etter noen hundre meter. Og da gikk det i full marsj oppover mot Glittertinden. Det var skyfri himmel og strålende sol, og det var vindstille på toppunktet.
Vinden måtte ha blåst inn i den bratte fjellveggen, for ute på kanten fløy det store snøkuler rett til værs og landet lenger inne på toppen. Et helt uvirkelig skue. Så gikk turen nedover, litt brattere nå. Men det gikk bra, helt til vi kom ned til den bratteste biten før det jevnet seg ut i flyet. Det føltes alt for bratt til å gås i en råtten snø, og om vi hadde mistet fottak hadde vi ikke hatt noe under til å stoppe fallet. Ut i flyet var det plutselig et svært uønsket gjennomslagsføre som sikkert gjorde turen en time lengre. Den siste biten ble et slit, så vi ankom Spiterstulen gode og møre den kvelden.
Benutzerkommentare