Lyngen March 2024 Day 1 (25.03.2024)

Mauri hadde lyst å gå Lyngen på langs. Det var veldig god fore for det med stabile forhold og god vær. Jeg var litt syk etter Pierra Menta og da bestemte jeg meg for å ikke bli med. Da bestemte vi oss for å gå en teltur til Lyngen og gå noen mer vanlige noen turer der.

Første dag tok vi ferge kl 10 og begynte å gå opp Store Jægervasstinden kl 11.30. Planen var å prøve å kjøre ned sørsida og gå noen flere topper fra breen sør for Jægervasstinden. Opp til starten av vestrenne var det fin nylaga skispor som vi benyttet oss av. Deretter passerte vi alle de gruppene som startet før oss og vi måtte lage spor opp renna, det var overraskene mye løssnø på renna og vanskelig å gå opp. Etterhvert var vi på skitoppen på Jægervasstinden. Ryggen mot hovedtoppen var mer tekniske enn forventet. Dette plus at det var skykkelig kaldt og det begynte å bli litt overskyet gjorde at vi snudde for hovedtoppen. Istedet for det prøvde vi å finne en vei ned til breen fra ryggen, men vi fant ingenting som var enkel nok. Da måtte vi kjøre ned samme renna som vi gikk opp. Det var ubundet pudder på renna, helt nydelig.

Vi kom oss ned til Forrholtvatnet og hadde lyst å gå litt lengre. Vi så en spor opp Forrholtbreen og vi tenkte vi kunne kom oss opp dalen for å se noe nytt. Etter cirka en time så vi at sporet gikk opp NØ renna til Stortinden en rute som vi hadde studert litt. Vi gikk opp renna som var ganske bratt hele tiden. På toppen av renna innså vi at de som hadde gått først hadde kjørt ned vestsiden. Dette er en ganske bratt fjellside som vi ikke var helt sikkert om det var kjørbart helt til dalen. Snøen så mye bedre ut enn på renna så vi bestemte oss for å prøve. Etter noen høydemeter ned så vi tre stikker som var på veien opp, antageligvis de samme tre som hadde lagt spor opp renna. Dette var veldig overranskende, denne fjellsida er litt for bratt for å gå opp, det så veldig sakte og slitsomt. Jeg trodde at de var på veien opp etter å ha prøvd å kjøre ned og ha funnet en crux som gjorde at de ikke kunne kjøre ned lengre. Det var allerede ganske sent å jeg hadde ikke med hodelykt, så tanken var litt urolig. For vår glede oppdaget vi at de var på veien opp fordi nedkjøringa var så fint! Da forsatt vi å kjøre ned på en av de beste nedkjøringa jeg har kjørt. Vi nådde Jægervatnet og gikk sju kilometer på flat terreng tilbake til teltet.

Det var veldig kaldt, jeg tror aldri jeg har teltet ute på et så kaldt sted. I tillegg funket ikke stormkjøkkenet vårt i kulda. Vi var heldig at det var flere folk i området og vi kunne låne kjøkkenet fra dem. Vi hadde med et billig telt jeg hadde kjøpt i Trondheim av en masterstudent for en seks pack med øl. Det var mye mer vanskelig å sette opp enn mitt andre teltet. Soveposene var heldigvis gode og vi klarte å overleve natta. Dagen etter var alt vannet og maten frosset. Vi pakka alt bortsett fra teltet og dro til Lyngseidet for å spise frokost.