Archiv - Nach Datum

Archiv - Nach Aktivität

Gesammelte Listen

Geitebotsfjellet

Datum:
06.06.2008

Finværet måtte utnyttes så det ble en ettermiddagstur på Geitebotsfjellet etter en litt mer slitsom tur tidligere på dagen til Gunvordalsbreen. Greit å gå opp til fots nå, til tross for enkelte snøfonner fortsatt i høyden. Vest for trig.punktet på 1354 ligger 2 topper som er høyere, der den nordligste er høyest, anslagsvis 1358 moh. Jeg sovnet fort den kvelden. Hadde leiet en grei liten campinghytte på Hov Camping rett nedenfor startpunktet ved utløpet av Myravannet.

Karte    

To turer med store kontraster med tanke på folketetthet

Datum:
24.05.2008

Mellom jobbing på Sunnmøre og et mandagsoppdrag i Bergen falt det seg slik at det var en god værmelding og turen gikk derfor innom Ålfoten for årets siste skitur. Etter overnatting på Lote var det ferge over Nordfjord til Isane, derfra noen få kilometer å kjøre til Ålfoten og videre innover til Åskåra kraftverk. Ved et blikkskur nede ved fjorden starter en merket sti oppover mot breen. De første 5-600 høydemeterne var fottur med ski på sekken. Noe kronglete å bære ski i bratt terreng gjennom bjørkeskogen, men jeg fikk lønn for strevet etter hvert. Nedre Åskårvann passeres på sti tvers gjennom vannet i følge kartet, og jeg lurte på hvordan dette så ut i virkeligheten. Hele vannet er borte, og her har ikke vært vann på mange år og vegetasjonen kryper nedover mot bunnen >>>

Karte    

Harøyburet

Datum:
19.05.2008

Jeg hadde en hel kveld på å forflytte meg fra Ulsteinvik til nytt oppdrag på Longva. Da passet det godt å ta en stopp i Brattvåg og en avstikker ut til Myklebust. Jeg hadde 80 minutter tilgjengelig på øya og det var mer enn nok. Bilen stod igjen på Brattvåg, og jeg ruslet langs veien fra kaia på Myklebust langs veien på vestsiden av øya. Opp til en fotballbane inni en liten dal og derfra fin sti til topps. Det går også an å gå rett opp sydfra, men her er det mer gjørmete. Jeg valgte å gå nordøstover Breidalsaksla, derfra traktorvei ned til hovedveien, rett nord for verdens minste kapell, her kan ikke være plass til stort mer enn en kiste innenfor døra. 30 minutters gange fra kaia og helt til topps, ned igjen somlet jeg meg frem så jeg ikke kom altfor tidlig til ferja. >>>

Karte    

Kommunetopphelg i forbindelse med kundebesøk i Ulsteinvik

Datum:
16.05.2008

Oppstadhornet i Midsund Ruslet opp fra Sør-Heggdal i forholdsvis greit vær. Fint å gå opp til Sømmehytta, men tildels myrete og klissent videre. På vei opp fra hytta gikk jeg til Oppstadvannet , så opp på ryggen som jeg fulgte til topps. Ryggen går langs en solid revne i terrenget, og det er reell fare for at en stor del av fjellet sklir ut i havet og skaper stor flom i området, bl.a. har det satt en stopper for byggeplaner i Molde-området. Dårlig utsikt fra toppen som lå innhyllet i tåke. Ned igjen gikk ruten ned Slettheia og skrått ned til Sømmehytta igjen. Alternativ rute er å gå opp fra Nord-Heggdal, og det skal også gå en sti mer direkte opp fra Oppstad fikk jeg høre i den lokale forretningen. Eiskremsheia i Aukra Etter arbeidstid i Ulsteinvik hadde jeg vært oppom Oppstadhornet >>>

Karte    

Seks kommunetopper på fem dager på breer i Sogn og fjordane

Datum:
09.05.2008

Grovabreen i Førde: Med utgangspunkt Dvergsdalstøylen var det en kurant tur opp Salsegga til topps på ski. Litt skibæring i starten. Det finnes vei opp gjennom en tunnel fra Sygnesand som leder opp til 1000 meter over havet på andre siden av breen. Jeg traff på en gjeng som hadde kjørt opp der. Men da må man kjenne noen i kraftverket. En flott tur var det i fin sol etter å ha kjørt fra Horten på morgenkvisten. Sunnfjordbjørnen i Balestrand fikk jeg sett her oppe fra, det så ikke så langt ut, men det er noen dype daler i mellom. 3 timer opp. Sunnfjordbjørnen i Balestrand Som et forsøk tok jeg frem trugene på denne turen. Grunnen var at mye av turen var litt kronglete og uegnet for skiløping, og så mye vandring på flat bre bød ikke denne turen på. Trugene var greie opp fra >>>

Karte    

Uverstur til Hallafjellet

Datum:
29.03.2008

Arbeidet ville det slik at jeg skulle være i Kina i påsken, og i Kina feirer man ikke påske. Påskeferien ble derfor avspist til en helt vanlig helg. Etter litt studier av kart og mulige reiseruter fant jeg ut at å komme seg til Hallafjellet var overkommelig. Langfredag ettermiddag satte jeg meg på et fly fra Shanghai ut til vulkanøya Jeju. Flyturen tar kun en time. Det var endel skjemaer å fylle ut for innreise til Sørkorea og jeg så for meg en kø ved passkontroll og slikt. En stappfull Airbus med et parhundre mennesker om bord hadde landet, men 199 av dem skulle videre til Taipei, jeg var den eneste av passasjerene som skulle til Jeju. Dette reisemønsteret skyldes uvennskap mellom folkerepublikken Kina og republikken Kina(Taiwan). Det går ingen direkteruter mellom Kina og Taiwan, >>>

Karte    

Ojos del Salado

Datum:
15.02.2008

Etter en vellykket Aconcagua-tur, var det 1 natt i Santiago og 1 natt på nattbuss til Copiapo før turen gikk til høyfjellet igjen. Det ble en hviledag ved Laguna Verde før vi kjørte opp til ca 5300 m og gikk direkte opp til verdens høyest beliggende hytte på 5830 m. Hytta er laget av 2 containere og har en soveavdeling og en kjøkkenavdeling. På toppdagen ble min turkamerat Aud dårlig og vi måtte snu etter å ha gått sakte oppover et stykke på morgenen. Jeg forsøkte å få i Aud litt mat og stullet og stellet litt i hytta, men Aud konkluderte med at hun ikke ville komme opp dagen etter heller. Men bare gå på toppen, du Lars ! Det ble til at jeg startet oppstigning nr 2 for dagen klokken 12. Noe sent, men jeg nådde toppen og kom meg vel ned igjen like etter solnedgang. I >>>

Karte    

Aconcagua : På pakketur med Jarle Trå igjen

Datum:
07.02.2008

(Skrevet av snilen 23.02.2008) Tur foretatt: Februar 2008. Sammen med endel gamle kjente fra tidligere turer i Afrika og endel nye ansikter dro vi den lange turen til Sydamerika for å gå på et høyt fjell. I dagene før avreise var formen heller dårlig og jeg vurderte sterkt å bli hjemme, men et par velmenende kjerringer fikk puffet meg av gårde på tur og jeg angrer ikke - tusen takk for puffingen kjerringer! Vi hadde et omfattende akklimatiseringsopplegg og jeg plagdes ikke med høyden, spiste ikke så mye som en pille av noe slag på hele turen. Selvsagt blir man tungpustet når nøydemåleren viser 6000+, men jeg fikk da karret meg opp på toppen i snøføyke og tåke. Utsikten på toppen var derfor heller dårlig, men utsikten fra kjøkkenvinduet neste morgen var ubetalelig. Turen fortsatte >>>

Karte