Med telt til Røglefjell-Slettefjell (29.09.2023)  

Endelig et brukbart værvindu for telttur, bare å pakke sammen snippesken, en veldig stor snippeske vel å merke, pælme den inn i kjerra, tut og kjør!
Destinasjon Homlei, Drangedal.
Parkerte rett nedenfor bom ved Øverbø, som sto åpen med varselskiltet "Jakt pågår", plassert for alle å se.
Vel, på med rødlua og elge seg forsiktig oppover grusveien med full oppakning.
Ingen elgjegere å se, men tydelige spor etter dem....enormt med biler og ATV'er, et par jakthytter og et slakteoppheng...må være et rimelig stort jaktlag som holder til her.
Jeg fortsatte å elge meg videre oppover til sadelen mellom Slettefjell og Røglefjell.
Nok en jakthytte her, men ingen spor etter jegere....elgjakta var nok konsentrert lengre nede i terrenget, noe jeg var glad for.
Liten kartpause før jeg valgte kurs mot Tuvtjørnane.
Fulgte sti et stykke gjennom herlig gammalskau før jeg entret mer myrete og åpent lende.
Her brakk jeg av og villgikk bort til Tuvtjørnane for å sette camp.
Ingen jegere å skue og jeg følte jeg var i villmarka alene her.
Et par kongeørn sirklet majestetisk over vannet mens jeg inntok lunsj og beksvart, sånn skal det være!
Så en full strekk i røsslyngen før jeg tok turen opp til Røglefjell.
En ung myrhauk patruljerte elegant myrene nedenfor mens gråværet nærmet seg i bakgrunnen, et flott skue!
Bare et tidsspørsmål før regnet nådde meg så jeg tuslet rolig tilbake til camp.
Fyra et bål, mekka posemiddag og mer ravnsvart før regnet kom skyllende ned.
Kasta utstyr og meg sjæl inn i teltet og ventet....leenge...
Ved sjutida, 10 minutter før offisiell solnedgang, stoppet lyden av vanndråper mot nylonduk.
Sola var allerede gått ned bakom åsene i vest og varmet himmelen i et svakt rødskjær.
Henta meg en myrkjøla øl og bare nøyt stillheten.
En kongeørn svevde uanstrengt forbi i kveldens svake rødskjær...aahh...ekte villmarksfølelse og en fryd for øyet!
Kveld ble til natt og fullmånen lyste opp en kort stund før vanntunge skyer rulla inn og slapp ut all ballast.
Ned i dunposen før åtte, lytte til regnet og lettere vindkast.....
Våkna tidlig, kikka ut av teltet, fullmånen lå lavt over tjernet i vest. En sur vind holdt meg tilbake fra å stå opp.
Ved åttetida orka jeg ikke lenger horisontalen og gikk for vertikalen. Bare å kle på seg godt i den sure vinden, mekke nattsvart og havregraut.
En gjeng rastløse orrhaner hastet rett forbi, kunne høret suset fra hvert vingeslag, var nesten så de lagde krusninger i kaffen.....
En god start på dagen.
Etter en lengre kaffeslaberas brøyt jeg leir og tok kurs Slettefjell.
Støkka et par tiur langs stien på særdeles kort hold, skvetter like mye hver gang det braker løs, men også like herlig å se disse flotte storfuglene, disse "skyggene" i gammalskauen.

Ved sadelen, et stykke utafor sti, la jeg fra meg tungsekken og dro fram dagstursekken for turen opp til Slettefjell. Holdt godt tempo oppover.
Et par tårnfalk lekte seg i vinden oppe ved varden, en velvoksen varde må jeg si.
En fjellvåk seilte med vinden sørover.
Det blåste hatter og tupeer her oppe, kun kort pause, før jeg også seilte sørover og nedover.
Litt downhill-løping og jeg var plutselig nede ved tungsekken.
Så var det bare å følge grusvei ned til kjerra.
En meget flott tur var over i et område som føltes veldig villmark med en gang du tråkker utafor grusveien oppe ved sadelen.
Jeg så ingen hogstfelt fra hverken toppene eller i området generelt, ingen stier utenom "toppturstiene".....altså veldig få synlige tegn til sivilisasjon og inngrep her.
Det er også mange naturreservater i området, noe som bidrar til til den villmarkfølelsen.
La oss håpe det forblir sånn.

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen