Skagastølsryggen – traversen (08.07.2025)

© Ragnhild Ongstad

Varighet: ca. 36 timer (start kl. 05:00 dag 1 – retur ca. 17:00 dag 2)
Rute: Turtagrø – Nordre Skagastølstind – Skagastølsnebbet - Midtre – Vetle – Store Skagastølstind - Skagastølsbu – Turtagrø
Deltakere: Ragnhild, Lene og Karen

Vi startet fra Turtagrø kl. 05:00 med mål om å gjennomføre hele traversen over Skagastølsryggen i løpet av dagen. Været var fint, og vi holdt godt tempo frem til Nordre Skagastølstind, hvor vi tok en kort pause før vi fortsatte til Skagastølsnebbet. Herfra startet vi på klatringen opp V-skaret mot Midtre Skagastølstind.

© Ragnhild Ongstad

© Ragnhild Ongstad

Med tre personer i taulaget tok klatrepartiene tid. Jeg ledet første taulengde. Karen, som har lite erfaring med fjellklatring, fikk en bratt og litt krevende start, men kom seg opp med hjelp fra Lene. Deretter fulgte lettere klatring (grad 2) frem til Midtre Skagastølstind.

Traversen videre til Vetle gikk stort sett på løpende sikringer. Terrenget her er eksponert, og vi valgte å sikre flere av partiene. Dette tok tid. Ved Pertzels sva var det ekstra skummelt, men Karen og Lene kom seg over til tross for at dette var langt utenfor komfortsonen – Sterkt.

Mot Vetle og videre langs ryggen mot Store Skagastølstind ble det flere luftige og krevende partier som vi også sikret. Mørket nærmet seg, og det ble tydelig at vi ikke kom til å rekke hele traversen i dagslys. Vi rappellerte fra Vetle og tok en vurdering av situasjonen. Vi bestemte oss for å fortsette mot Store, med tanken om at vi kanskje måtte ta en pause noen timer gjennom natten.

Opp mot Store Skagastølstind passerte vi tre klatre-/klyvepartier som vi tok oss greit forbi, men vi merket at vi begynte å bli slitne. Og tiden fløy av sted. En taukrøll på en standplass kostet unødvendig tid og krefter. Etter dette fant vi en liten hylle der vi kunne hvile. Vi kledde på oss det vi hadde, satt oss tett sammen, og hvilte og sov litt frem til ca. kl. 03:30.

Så fortsatte vi mot toppen. Vi nådde Store Skagastølstind og det føltes stort!

Så startet vi på nedstigningen, men jeg slet med å finne rappellankeret, jeg husket ikke hvor det var. Det lå lavere enn jeg husket fra tidligere, og det føltes mye vanskeligere å orientere seg enn sist jeg var her, da Kim gikk først og det var tåke. Nå var det fint vær, men jeg var både tom for energi og litt stressa for å gjøre eller gå feil. Heldigvis fant vi ankeret til slutt,, og etter to rappeller var vi nede på ryggen.

Fra toppen gikk vi videre til Tindehytta, hvor vi tok en lang pause, fylte vann og hvilte. Derfra returnerte vi tilbake til Turtagrø, slitne, men veldig fornøyde med å ha gjennomført hele traversen.