Morgenjogg på Tauro (28.10.2025)

Familieferie på Granca! Pappa, Jørgen og jeg tok en morgentur opp mot Terningen for å forbrenne noen kalorier før frokost og påfølgende slaraffenliv i sola. Ved turens mål følte jeg for å brenne av litt mer krutt og foreslo at jeg ville ta en rolig joggetur videre mot golf-resorten, en runde jeg har tatt før. De andre snudde, mens jeg fortsatte.

Som vanlig klarte jeg ikke holde et rolig tempo, og etter 500 meter pustet jeg som en blåsebelg. Heldigvis var resten av ruta stort sett nedoverbakke, så jeg gledet meg til en behagelig avslutning.

Det ble kortvarig glede.

© Lars Storheim

I første bratte nedoverbakken klarte jeg kunststykket å snuble i mine egne bein - i ei røys av kvasse vulkansteiner. Jeg stupte så lang jeg var og samlet opp et imponerende sett med skrubbsår på albuer, armer, skulder, hofte og knær. Jeg kom meg raskt opp og hinket videre, mens det sakte gikk opp for meg at dette var litt mer enn et vanlig skrubbsår. Det gjorde vondt både her og der.

Et stykke nede i bakken møtte jeg en annen jogger, og jeg gjorde mitt beste for å skjule både blod, sår og skammen. Badebassenget resten av dagen var uaktuelt – ikke så kult med blod i badevannet.

Det tok nesten en uke før kroppen var tilbake i balanse igjen. Men heldigvis gikk det bra – ingen alvorlige skader.