Archiv - Nach Datum
Kjedelig tur
- Datum:
- 11.08.2012
Var på Djuptjernkampen i går med lillegutt, og på vei tilbake til Oslo tok vi en liten topp til. Det var deilig å komme ut av bilen, men dette var en kjedelig tur. Vi måtte betale for å kjøre på en bomvei, og vi kom visst ganske nær for GPS-en viste at det bare var litt over en kilometer. Vi gikk først til Ringsrudsætra, her spiste vi sjokolade og hilste på noen skikkelig saltsjuke sauer - bare 500 m igjen. Stien videre var dårlig og gikk gjennom flere hogstfelt. Det var fin utsikt oppover, men toppen var bare en stor stein i skogen. Vi gikk ikke opp til tårnet litt lenger oppe, men løp ned igjen til bilen og feiret de to toppene vi hadde vært på, med cola og godteri.
Kosetopp
- Datum:
- 10.08.2012
Tur med minstemann. Kjørte til Lenningen og sov på fjellstua der. Tur opp gjennom bjørkeskogen, og her var det temmelig vått. Det ble mye hopping fra stein til stein. Da vi kom over skogen, kunne vi ikke se toppen, men lillegutt visste veien, for han var på Solskiva for to år siden. Da sovnet lillesøstra , så vi kom oss ikke lenger. I år kom vi opp. Vi måtte bare gå forbi Solskiva og opp bakkene til toppen. Ikke ordentlig sol, men det var vindstille, så vi spilte kort på toppen! Så var det bare å trille ned igjen - og det gikk kjempefort. Da vi kom tilbake til Lenningen spiste lillegutt fire pølser og masse pommes frites.
1. mai -tur
- Datum:
- 01.07.2012
Jeg ble plukket opp på togstasjonen i Stavanger av Tor Tveit, som Snilen og jeg reiste sammen med til Mongolia i fjor. Første utfordring ble overraskende nok å få ut skiene mine, som jeg hadde fått lov til å oppbevare på NSB-kontoret der - for i Stavanger har de ikke lange oppbevaringsbokser. Ikke noe problem, hadde damen sagt da jeg ankom på morgenen, men vikaren som var der på ettermiddagen, hadde altså ikke nøkler! Så måtte vi altså vente på at nøklene skulle komme med første tog fra Sandnes. Vel, Tor er en tålmodig mann...
Så var vi underveis, og første stopp ble Hordatun hotell i Røldal med en fantastisk utsikt over dalen. Jeg ble liggende med gardinene fra hele natten, for utsikten var formidabel. Ingen ting å klage på - bortsett fra en strålende sol fra tidlig >>>
Det ble vårskitur uten ski
- Datum:
- 07.05.2012
Ski, feller og klister var pakket i bilen, men da jeg kjørte over Valdresflya kunne jeg konstatere at det så ganske bart ut opp mot denne toppen. Et par turgåere som kom vandrende nedover, kunne bekrefte det jeg trodde - ingen vits i å ta med seg ski. Til alt hell hadde jeg også tatt med meg fjellstøvlene, så da var det bare å labbe i vei. Fulgte stien oppover mellom Brurskardknappene og forbi vannet. GPS-en lå igjen i bilen, så jeg antok i min enfoldighet at toppen jeg hadde i sikte, var Heimdalshøi. Dette var imidlertid en fortopp på 1732 og med en ganske puslete varde, men med flott utsikt mot Leirungsdalen og fjellmassivet rundt. Det ble en deilig rast i vårsola på Heimdalshøi og kosetur nedover lia igjen - mogop, lemen og "annen" pipende fugl. Jeg observerte imidlertid >>>
Overraskende utilgjengelig topp
- Datum:
- 11.01.2012
Hadde tanker om at denne toppen var peace of cake, men fikk med grått hår, lange negler, høye hæler og femstjerners hotell problemer med å få følge til topps. Dess dyrere man bor, dess mer redd er man for turistenes ve og vel. "That's not possible, madame", " No one goes that route any more", " It's dangerous without ropes" etc, etc. Men man gir ikke opp så lett. Jeg fikk endelig tak i en lokalkjent som var villig til å følge meg opp, og skepsisen min vokste. Var han virkelig erfaren? Toppen var besiktiget fra vårt opphold på Mahé de siste dagene, og jeg så at den var vanskelig - men ikke umulig. Vel, det ble bratt og vått opp gjennom jungelen. Til opplysning kan sies at på Seychellene er det én farlig slange på størrelse med en huggorm, ingen >>>
Månedens våteste tur
- Datum:
- 17.10.2011
Våknet med utsikt til dagens topp - noe jeg alltid synes er stas. Men denne gang ble det ikke som i Mongolia, hvor vi stadig hadde utsikt til toppen, men ikke kom opp. Fulgte skilting ut av Brekstad mot Høybakken. Man har toppen til venstre og kjører på den lange flaten helt forbi "massivet" før skiltet mot Yrjarheim og skytebanen dukker opp. Så er går det som fot i hose. Stor parkering. Det er to stier mot toppen. Oppe i bakken, like før det militøre anlegget, er det skiltet mot Osplikammen. Denne stien går i en stor bue og over maaange og særdeles våte myrer før den snur mot toppen. Min ltt svake idé om at skoene kanskje begynte å bli modne for utskifting, ble raskt til en klar beslutning etter disse myrene. Skoene ble droppet i første søppelkasse da turen var over... >>>
En av de bedre utsiktstoppene i området
- Datum:
- 17.10.2011
Fulgte de siste rapportene som er lagt inn. Utrolig bra når man finner "folke"-stien til kommunetoppene, så man slipper å baske for mye i krattet.
Jeg fulgte traktorveien til venstre for fotballbanen oppover lia til skilting mot Kjerringklumpen. Fin sti som snirkler seg bratt gjennom skogen og flater ut over myrene mot toppen. Barnevennlig tur.
Det ble siste topp på Fosen for denne gang. Godt med topper som også kan tas i mellomsesongen.
Hvordan hadde fjellene vært uten myr?
- Datum:
- 16.10.2011
Tenkte på det i dag. Jeg gikk rimelig tørrskodd, men tenkte det hadde vært stusslig uten myrene i prkatfulle høstfarger... En kjettersk tanke for kommunetoppjegere med snev av fotsopp ;) Jeg kjente gårsdagens tre topper i beina og syntes det var greit med to lette i dag. Tok av fra rv 715 mot Steindalen, holdt til høyre i første veikryss. Fulgte ellers skiltingen mot Østvatnet. Godt skiltet og merket hele veien, først mot Østvatnet, siden bare rødemerker. Ingen vits å tulle seg bort med rett linje her - masse myr, og dessuten er det lagt ut bro om man følger merkingen, som virkelig er et pluss. Trivelig tur og fortsatt godt vær.
Lettgått tur
- Datum:
- 16.10.2011
Dagens andre, men turens sjette. Turskoene var rimelig tørre etter turen til Storheia, og de var for øvrig eneste brukbare par i dag. Hoppet ut av bilen samtidig med en lokal turentusiast - så skikkelig sprek ut. Han følte nok ånden i nakken, og etter hvert ble vi gående sammen mot toppen. Han tok imidlertid veien helt rundt, mens jeg skar i rett linje mot masta og deretter toppen. Han hadde nok høyere fart rundt, men turen min var kortere, så det blir i grunnen en smakssak hvilken rute man velger. Det ble felles etappe mot varden og felles retur i godt tempo. Alltid trivelig å treffe lokale med kunnskap om området.
