Lang dag på jakt etter skadet sau! (03.08.2017)
| Map |
|
|---|
| Ascents | Kråkneshesten (558m) | 03.08.2017 |
|---|
Det som startet som en helt vidunderlig dag i Brønnøysund ble til noe helt annet! Første hele dagen i vakre Nordland, perfekt vær og en varme som man sjelden opplever i dette fylket. Alt var klart for å få en finfin dag i fjellet. Hundene var veldig fornøyde med å endelig kunne få seg en tur, og etter to døgn på reisefot var de fulle av energi.
Etter noen minutter med rask gange i varm og fuktig bjørkeskog var vi endelig oppe på snaufjellet. Nå var bikkjene nær ved å være overopphetet, så vi tenkte at et bad i en av de mange små vannene måtte da være deilig. Kira er jo bare valp, så hun var det bare å slippe løs. Den store hunden vet vi jo at ikke skal slippes, meeeeen når hunden drar vel ivrig mot vannet og ønsker seg en svømmetur og eieren ikke helt er klar for det samme, vinner hunden den kampen. Ila koste seg maks, etter å ha ristet av seg noen liter vann, bestemte hun seg for å følge den deilige sauelukten som kom med vinden i fra nord. Ikke pokker om hun skulle høre på de fortvilte ropene i fra eierene! Her var det rullgardin ned, og rovdyret var kommet frem.
Fire raske føtter ble etterfulgt av to ikke fullt så raske menneskebein, og da vi omsider hørte sauebjeller skjønte jeg at her var det fårekjøtt i fare! Etter en stund klarte jeg å lokalisere rovdyret, og oppdaget at hun var i full fart etter en litt blodig sau med bjelle. Da våknet elitesoldaten i den mannlige eieren, og skriket som overdøvet alle lyder i Brønnøysund kommune fikk hunden på andre tanker. Heldigvis ble rullegardinen åpnet, og en skamfull hund krøp sakte tilbake mot eieren sin. Jeg måtte si til meg selv midt i all frustrasjonen: "Ikke bank hunden, den kommer jo mot deg... ikke bank hunden, den kommer jo tilbake" det er godt rullgardina mi ikke gikk ned for å si det sånn.
Samtidig som Line tok med seg den skamfulle hunden og den intetanende valpen ned til bilen, startet jakten på den skadede sauen som hadde forsvunnet en eller annen plass på fjellet. Etter en halv time leting skjønte jeg at dette kommer til å bli en laaang dag på fjellet. Politiet satte meg i kontakt med en av sauebøndene, som kunne fortelle meg om ruta sauene pleide å gå, noe som ville hjelpe letingen betraktelig. Den rolige og forståelsesfulle bonden kunne fortelle at han hadde 250 sauer i fjellet, og at en annen bonde hadde 150 i samme området. Ja dette skulle virkelig bli en lang dag i fjellet!
Etter noen timer til med vandring rundt omkring i fjellet, og etter nitid speiding med kikkert, dukket det opp en sau, litt alene, litt treg og litt lite opptatt av å tygge gress. Kunne dette være den rette? Det var rett farge og den hadde bjelle..... Jeg måtte snike meg innpå, og etter hvert var jeg nærme nok til å få bekreftet at denne sauen dessverre hadde blitt smakt på av Malamuten.
Etter god kommunikasjon med bonden kunne vi konstantere at denne sauen var hans, og vi kom frem til at jeg skulle prøve å fange sauen, noe jeg fikk til etter lang tid med godsnakking og listige bevegelser. Etter noen minutter med leing, dytting og trekking i snoren jeg tilfeldigvis hadde i sekken, var det stopp. Sauen ville overhode ikke bevege seg noe mer, og da var det bare en ting å gjøre tenkte jeg, vi måtte bære........ Etter ett av mine rareste google søk noen sinne, fant jeg en teknikk på bæring av sau som jeg tenkte ville fungere. Den blodige og myrvåte kroppen ble løftet opp på nakken, og med noe vått rennende nedover ryggen stampet jeg meg bortover. Etter nøyaktig 10 skritt var den lett skremte sauen klar over hva som var i ferd med å skje. Dette var ikke normalt! Jeg vil ned! Sprellingen til sauen ble for drøy, her var det bare å falle ned i lyngen, og prøve å dempe fallet til sauen så mye som mulig. Etter tre forsøk gav jeg opp...
Bonden kunne via det mobile telefonapparatet fortelle at han kom meg i møte, og at han skulle ta med seg en boltepistol i tilfelle skadene var store. Bonden kom og bolten smalt. Sauen gikk over til de dødes rike. Etter en hyggelig prat skilte vi lag. Bonden Takknemmelig for at jeg hadde sagt i fra, og jeg takknemmelig for hans raushet og forståelse.
Jeg kunne ikke la toppen stå der ubesteget, så jeg sprang raskt opp på toppen, og ned igjen på andre siden. Her ble det spennende klyving ned en rygg som så ut til å være uberørt av mennesker og dyr, kanskje bare noen fugler og en og annen mus med selvmordstanker..….
User comments