Hinnåtefjellet og Søre Hellstugutind fra Storådalen (25.08.2024)

Solo-tur i ekte høstvær. Stressa max med å rekke båten Gjendesheim-Gjendebu, før turen gikk videre til fots med storsekk opp Storådalen i lett regn. Leir ble slått opp omlag 500m forbi Storådalsbue med storslått men varierende sikt til topper som Semeltind, Slettmarkhøe og Svartdalspigger. De så rimelig mektige ut der de strakk seg opp i skylaget innkledd i ferskt snødryss.

Neste morgen var det opphold, til tider flott lysspill og travle skyer. Mistet fort den "nedlagte" stien mot Vestre Memurubreen da kartet lurte meg for langt øst. Tips: Om du er i tvil så hold deg mot Semelåe. Norgeskartet viser feil. Stien finter deg også ut på en omvei når man kommer opp i kvelven på rundt 1500-1600 moh. Jeg tok en kuttings på vei ned uten å bli straffet for ned.

Film:

Det var småseigt til skaret mellom dagens to topper, men heldigvis begrenset med svartlavsstrekninger. Snødrysset lå ned til ca 1800 moh og tiltok gradvis opp mot toppene.

Med kraftige vindkast og begrenset sikt startet jeg meg Hinnåte pga kortest og færrest høydemeter. Til tross for tiltakende snølag som fort kan resultere i ankelvrikk og inverterte knær gikk turen forsiktig ned igjen til skaret og videre opp mot Søre Hellst. Denne var betraktelig seigere og kunne by på en ryggtravers. Måtte være påpasselig så vindkastene ikke ville hive meg ned til V. Memurubrean. Igjen - for det meste sikt på maks 100 meter.

Ettersom jeg husket feil tid på båten på returen måtte utmarsjen gåes med 7-milssteg.

Fin og karakterbyggende tur pga forholdene. Måtte som vanlig ikke på en eneste sjel så følte meg ganske så alene i den mektige fjellheimen.