Førjulstur på Valdresflye med Fjellsportlaget. (11.12.2011)

Skrevet av Morten Helgesen.
Jeg vet ikke når man kan kalle noe for tradisjon, etter tredje gangen kanskje? Dette var i alle fall en gjentakelse av fellesturen vi hadde 12. desember 2010.
Det er få ting som slår det å komme opp fra lavlandsgryta preget av daltåke, desemberskygge, og sivilisasjonens mange masete aspekter og bare skli inn i det bitende kalde, men akk så vakre desemberfjellet. Stille og fredfullt, kun vindens sus og knirking fra ski og staver.

Litt forsinket var vi 7 stykker som la i vei fra Vandrerhjemmet på toppen av Flya denne søndagsmorgenen. Nesten skyfri himmel og kun en svak trekk, og ikke avskrekkende mange minusgrader. Ytterligere 2 til var like etter i løypa.

Vi trodde kanskje vi var alene så tidlig, men rett før vi begynte å gå svingte en maksitaxi inn i veikanten der vi stod og ut flommet en hel gjeng. Nesten litt surrealistisk der de tøt ut. Det var en gruppe fra DNT Oslo som egentlig skulle til Finse, men som hadde omprogrammert basert på værmeldingene.

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen
Karsten, Dagny, Solveig og Heidi nyter morgensola.Flott skiføre og enda finere lys
Bare ei uke før hadde det knapt vært særlig mye snø å snakke om, men etter en del snøfall var snøforholdene overraskende bra, spesielt siden vinden ennå ikke hadde reist av gårde med det som var kommet. Men enda finere var lyset som sakte men sikkert kom sigende inn fra sørøst. Soloppgangen er en langdryg affære i desember, begynner en gang etter ni og varer, satt litt på spissen, i grunnen til solnedgangen begynner 2-3 timer senere.
Det var en begeistret gjeng som slet seg opp den første kneika fra Flya mot Steindalen. Og så var moroa over. De meterologannonserte skyene fra sørvest kom allerede nå, litt prematurt. De kunne godt ventet noen timer til.
Vi gikk over Raslet og holdt pause i en krok i vestenden av tjernet, akkurat på samme sted som året før. Her er det forholdsvis lunt og fint. Marianne og Gjermund som fikk en litt senere start fikk også tatt oss igjen her og dermed var vi fulltallige.

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen
Venke på en fotogen skavl med Flya og Skaget i bakgrunnen.Austre Kalvehøgde - dårlig sikt, men topp er topp
Året før var vi på Mugna, så vi fant ut at det kunne være artig å variere en smule. Vi bestemte oss derfor for Austre Kalvehøgde, et drøyt kvarter lenger inn enn Mugna. Noen partier bød på steinlabyrinter og garantert nye riper i skia for enkelte, men jeg tror ingen tok av seg skia før oppunder toppen.
Oppholdet der oppe ble kort. Grått med lett snødrev og begrenset sikt. Vi så greit bort mot Vestre Kalvehøgde, men ikke så mye mer.

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen
Ikke mye sikt på toppen nei, men topp er topp og med litt overtalelse klarte de å simulere litt toppjubel også.Retur i graut
Så var det bare å finne bilene igjen. Lars og Karsten ville ha seg en ekstrarunde og gikk oppom Rasletinden, mens resten fulgte samme rute ned som vi kom opp. Siste biten over Flya snødde det tett og sikten var ganske begrenset, et skikkelig vintervær og en ganske stor kontrast til måten dagen hadde begynt på.