Kvanndalstind og Torshammeren (03.08.2014)

Endelig var denne Romsdalsturens hovedaktivitet kommet. Dette var opprinnelig en TTF-tur som endte opp med dårlig påmelding: turkoordinator Stian og meg..

Klokka ringte allerede 06:30 søndag morgen og én time senere var vi klare for avmarsj fra parkeringsplassen rett nedenfor Hornvatnet. Det kom flere biler opp dit som sikkert skulle opp nordveggen på tårnet. De ble nok skuffet over å se så mange biler på parkeringen, men sikkert litt glade igjen da de så at det ikke var trafikk opp dit de skulle. :-)

Stien oppover er tydelig men man må passe på å ta av til venstre i enden av Hornvatnet. Stien rett frem tar deg til nevnte nordvegg. Videre følges stien bratt oppover i retning den gule flekken i hornet. Etterhvert dukker det opp både varder og røde spraymerker. Pass på å ta av høyere oppe (igjen til venstre) så du ikke havner opp normalvegen til hornet. Etterhvert kom vi opp i enden av ei kjempestor gryte der vi krysset over nesten ute på kanten, før stien fortsetter opp skråningen til Olaskarsvatnet. Dette vannet følges på venstre side og her er det også spredt varding.
Men... pass på så du følger rett varding. Vi var litt uoppmerksomme og endte med å gå en lang omveg langt utenfor høyde 1257. Beste og raskeste veg går rett opp i skaret mellom denne høyden og Vengetind!

© Sturla Sandvei

Vi økte høyden jevnt oppover fra nevnte skar for å unngå noen svarte svapartier som så glatte ut. Det endte med at vi fikk en fin og slak rute frem til brekanten. Oppi bakkene før breen ble vi tatt igjen av 4 ungdommer som må ha jogget i godt tempo fra bilene (2 timer til iskanten). Vi var litt mer effektive slik at vi entret isen omtrent samtidig. Men vi var isbre-yre og oppsøkte de heftigste sprekkpartiene på isen. Det ble litt på kryss og tvers, opp og ned, hopping over 1-2 meters kløfter osv. Skikkelig deilig å være ute på bre igjen!

© Sturla Sandvei

Dermed kom det andre laget først frem til andre siden av breen og fikk valgt rute opp på salen ut til Kvanndalstindryggen. Vi tok sikte på et markert hakk på salen. Stegjern, is-skruer og øks ble lagt igjen og vi kløv greit opp fra breen.

Da var vi igjen først i løypa, men det ble et lite kappløp bortover eggen. Vi tok frem tauet på det ørlille klatreopptaket tidlig på eggen (ett flytt som muligens krever tau her). Deretter gikk vi løpende bortover eggen noe som fort tar litt tid. Vi ble nesten tatt igjen ved Torshammeren av 2 fra det andre laget, som nå jogget/løp for å komme først. Litt merkelig oppførsel spør du meg når det ene laget er et 4-mannslag (med ihvertfall ett uerfarent medlem) og det andre laget er et erfarent 2-mannslag, men-men, vi er alle forskjellige. ;-)

© Sturla Sandvei

Uansett endte det med at vi presterte å passere innsteget til klatringen mot toppen, noe de andre selvsagt benyttet seg av. Vi klatret derfor en altarnativ rute til topps via en artig og mere utfordrende variant på sør/øst-eggen. Det var veldig mye løst fjell over 2 taulengder med anslått grad 4+. Vi endte opp på den lille toppen øst for hovedtoppen, men gikk greit usikret fremover til hovedtoppen.

© Sturla Sandvei

© Sturla Sandvei

Her ble det lang ventetid for å slippe til på rappellen. Vi vurderte å lage egen rappell på sørsiden av toppen men endte opp med å vente da vi kanskje hadde et ørlige håp om å få bruke tauene som allerede var i bruk. Men vi måtte bruke egne tau og da startet virkelig klunderet... Med 60-meters tau kom vi oss helt ned på én rappell (helt greit å dele denne i to), men tauet satte seg bom fast da vi skulle dra det ned. Det endte med at vi måtte klatre opp igjen 30 meter for å få løsnet tauet. Dette tok irriterende mye tid.

© Sturla Sandvei

Heldigvis hadde det andre laget skippet Torshammeren så etter en matpause fikk vi begge tatt denne på led fra østsiden. En kort taulengde gradert til 3, men det er bare ett flytt i toppen som evt kan forsvare denne graderingen. De obligatoriske bildene ble tatt på toppen. Det var frisk vind der oppe med enkelte kast så det gjaldt å være konsentrert.

Retur tilbake til isbre-utstyret gikk rimelig raskt uten tau (en kort rappell der vi hadde klatret opp med tau) og vi gikk en enklere veg tilbake over breen pga klokken. Da vi tok av breutstyret og pakket sekkene på den andre siden kom også regnet. Jevn og traust gang herfra og tilbake til bilene, bare avbrutt av vannpåfylling og et par små pauser. Noen småsleipe partier øverst mot hornet omtrent der normalvegen tar av nå som regnet hadde kommet. Lår og knær var glade da vi endelig kom ned til Hornvatnet! Å ta av fjellskoene nede ved bilen var omtrent som å ta av seg slalomstøvler etter en lang dag i bakken.

Det ble en 15-timers tur med mye moro gjennom bre-kryssing og klatring/klyving i utsatte fjell med sekk og fjellsko. En del venting må man regne med på slike steder og det irriterende ekstraarbeidet med å få ned tauet etter rappellen klarte ikke å ødelegge totaltopplevelsen. Heller ikke den lange omvegen på tur oppover som sikkert kostet oss en time. Yr hadde lyn/torden på lur gjennom hele helgen men vi slapp unna med litt regn helt på slutten, noe som egentlig var helt greit.

Takk for turen! Nå kan de TTF'erne som prioriterte annerledes denne helgen bare ha det så godt. :-D

Start date	03.08.2014 07:23 (UTC+01:00 DST)
End date	03.08.2014 22:29 (UTC+01:00 DST)
Total Time	15h 05min
Moving Time	10h 33min
Stopped Time	4h 32min
Overall Average	1.1km/h
Moving Average	1.5km/h
Distance	16.3km
Vertical meters	1,544m