Sjugurdsjøpiggen på ski (06.04.2014)

Randotur til Sjugurdsjøpiggen med waaktaar (Kalle) og Sissel. Akkurat for kaldt til å gå i baris oppover, men ellers veldig gode forhold.

Vi kjørte nokså tidlig fra Vågå og parkerte ved Ridderspranget, tok på skiutstyr og kjørte ned til brua over Sjoa. Derfra gikk det på feller slakt oppover langs en traktorvei inn til Sjolisetrin før det etterhvert ble noe brattere. Vi krysset bekken og krysset den igjen og gikk sørsida av Steinbrudalen oppover, nord for Steinbruhøi før vi tok en liten pause for å plastre og teipe såre føtter. Dette var den første (?) randoturen til Sissel, men det var visst ikke bare hun som sleit med dårlig tilpassa støvler.

På toppen, ved Sjugurdsjøpiggen (1634 moh) kunne vi nyte utsikten vestover og sørover mot Jotunheimen og Gjendealpene mens vi spiste matpakke og drakk te og kaffi. En del av toppene ble gjenkjent i den sedvanlige toppequizen, en del lå skjult bak skyene.

© Ole Jacob Nordheim

Nedkjøringen var perfekt. Passe bratt og veldig fin snø. Et par stopp for å diskutere veivalg og Kalle gikk for en slakere rute nede i dalen, mens jeg og Sissel holdt oss i høyden for å kunne sette noen ekstra svinger. Jeg spotta et par ryper som letta og Kalle som høkka hele veien tilbake til der vegetasjonen brøt igjennom snøen. Jeg fikk satt noen telemarksvinger og Sissel så ut som hun tross alt hadde kjørt en del ski før. Digg.

Nede i skogen måtte vi konsentrere oss litt mer, men det var desto gøyere kjøring. Jeg tryna mens jeg datt og fikk såvidt de andre på teip før iphonen døde av kuldesjokk i den lune, soloppvarmede skogen. Fra setra var det skliing og staking tilbake til brua der jeg og Sissel tok på feller, mens Kalle tok skia på sekken. Vi burde ha gjort som han.. Men hyggelig var det, okkesom. Kalle venta på oss ved bilen og vi (altså jeg) kjørte hjemover. Sissel ble behørig advart (av Kalle) mot kjørestilen min, men jeg tror ikke hun ble altfor skremt. Svingene er nokså krappe, det er jo ikke noe jeg kan noe for.