Andersnatten - hvite stripa (01.08.2014)

Jeg var småskeptisk, men Poppe var i skikkelig støteform. Dro opp over svaet i andre lengde uten å klippe første bolt. I tredje lengde kom jeg litt for langt ut til høyre og plutselig sklei jeg av og 15m ned til standplassen igjen. Gikk verst ut over snickersen i bukselomma. Gjelder nok å holde rett opp her. Etter dette kom humøret seg betraktelig og oppdriften kom sigende. Rart hvordan psyka fungerer noen ganger.

Fjerde standplass var stilig på liten hylle under takoverheng. Det første opptaket igjennom taket og ut standplassen var vrient og her var det Poppes tur til å skli av. Fallet var ikke så langt, men han landet hardt i svahylla nedenfor. Tilbake på standplass var konklusjonen at stortåa nok var brekt. Det fristet lite å baile når vi først hadde kommet oss hit og det bare var to taulengder igjen. Etter litt frem og tilbake ble det derfor til at vi gikk for toppen. Når Poppe kom opp til femte standplass var humøret såpass at han insisterte på å lede siste taulengde. Etter en del grynting kom ulvehylet i det han toppet ut. Digg! Kløv ned på noen hyller og slapp unna med en rappel før vi kunne halte tilbake til bilen.

Fin rute, variert og fast fjell stort sett hele veien. Det er tidvis langt mellom sikringene, men det er ikke bare i nedre del som folk virker å være bekymret for. Faller en på sva så blir det jo som regel bare skrubbsår uansett. Poppe med best balanse hadde det enklest i de første svalengdene, mens jeg som er 2,05 mellom fingertuppene nok kom best ut av det i den øvre delen. Fin tur!

© Martin Skarra