Felden fra Laurdalen (12.07.2014)

© Arnt Flatmo

For tredje gang i mitt liv kjørte jeg bomvegen opp Laurdalen. Det blir nok ikke bli så mange flere ganger da bompengene høyst sannsynlig går til ANDRE ting enn vedlikehold av veien.

Men OK - denne flotte ettermiddagen skulle FELDEN (1272m) til pers. Jeg hadde ikke den fjerneste anelse om hvor jeg skulle gå - annet enn at jeg skulle gå fra Laurdalen. Jeg tok det imidlertid for gitt at turen skulle gå som smurt. Det går jo masse folk her!

Ved enden av veien stod det en flokk med kuer og hang. De skumpet borti bilene som stod der og da jeg prøvde å jage de litt vekk fikk jeg en følelse av at de ble litt fiendtlige. Jeg turde ikke ta ut Karma og besluttet å kjøre litt nedover veien og ta en GOD OMVEI for å unngå - situasjoner.

Du og du - det føltes teit å gå høyt oppe i skogen over Laurdalen, men tror du ikke kuene fulgte etter meg der nede? Joda. "Vi skal nok ta'n til slutt" - den stilen der. Jeg gikk og vaset der oppe i en kilometer før jeg kom ned til bekken og fant en vag sti som jeg fulgte oppover.

Da jeg kom nærmere felden syntes jeg siden som vendte mot meg så bratt ut. "Man går nok opp på høyresiden", tenkte jeg og da jeg kom til 860m krysset jeg østflanken. Ved ca. 940m stod det ganske klart for meg at her kommer man seg ikke opp. En kjapp titt på GPS'en sa meg at jeg var ved foten av nordøstryggen.

Jeg gikk så tilbake til østryggen og fikk et "herregud - bestem deg da mann!" blikk fra noen sauer som ble forstyrret av mitt nærvær. Opp østryggen fant jeg en sti som loset oss trygt opp den bratteste delen av fjellsiden og snart var vi oppe på toppen. Med omveien og bomturen tok det oss 1t:45m å nå toppen. Det var fin utsikt og vi koste oss der oppe en liten stund.

Før retur tok jeg meg en tur bortom vestryggen som leder mot Klakken. Her skal man visstnok greit kunne gå usikret - men bare MOT Felden - om jeg husker dette rett. Huff, det var et parti under meg som ikke så bra ut, og det var flere klipper under Klakken som jeg syntes så gufne ut. Det så rett og slett så guffent ut at jeg er ganske sikker på at jeg må prøve en gang. Men da på sykkel opp Laurdalen - trolig...

Retur samme vei som opp, minus bomturen til nordøstryggen. Kuene lå og ventet på meg så det ble ny utforsking av fjellsiden under Frøhornet. Følte meg passe feig og fornuftig på en gang da jeg ankom bilen.