To smeder og et troll (27.07.2014)

Willy og jeg hadde ambisjon om å ta de to smedene og trollet på 12 timer, noe som i utgangspunktet skulle være realistisk... Det skulle dog vise seg at summen av «feilvurderinger» gjorde turen til en spesiell opplevelse. Det startet greit, sykkel inn til Rondvassbu og opp til Veslesmeden. Vi gikk om natta med hodelykt. Fint og annerledes. Flott å sitte på toppen av Veslesmeden i behagelig temperatur og se på at det lysnet i øst :)

© Tom Benonisen

© Tom Benonisen

Nede på eggen mot Storsmeden, før den første hammeren, kom første feilvurdering. Vi tok til venstre ned ei renne, ca. 150 høydemetre, veldig løst, så opp igjen i østveggen i tung ur. Her gikk det nok en time ekstra samt at det tærte på kreftene. Etter å ha vært på toppen går det opp for meg at jeg har alt for lite drikke til å fortsette mot Trolltinden og usikre vannreserver. Det blir derfor en ekstra omvei nesten ned til vannet i Kaldbekkbotn for påfyll av vannflasker. Enda 150/200 ekstra høydemetere før vi er oppe igjen på bandet.

© Tom Benonisen

© Tom Benonisen

© Tom Benonisen

© Tom Benonisen

Turen videre langs eggen og over 1897-toppen går helt greit, men det det går saktere enn planlagt. Det blir en ganske lang pause på toppen med toppdram ;) Klokka har blitt 1200. Hva gjør vi nå? Tilbake samme vei er et alternativ, men vi er slitne og det frister ikke med flere stigninger. Valget blir å gå nordover i Verkildsdalen for så å krysse sørover mot nordenden av Rondvantet og rekke siste båt til Rondvassbu. Neste ikke helt optimale vurdering er å gå ned fra toppen på vestsiden. Vi så noen fristende snøpartier som kunne spare beina fra ura. Dessverre opphørte dette partiet ganske raskt så det ble tråkking i grov ur der svartlaven viste seg fra sin sleipe side. Hele tre timer tok det å komme seg ned til elva og et lite vann som for oss ble rene oasen. Deilig å ligge på mosen og drikke kaldt vann og få seg en matbit.

Klokka er nå 1515 og vi innser at vi aldri i livet kommer til å rekke siste båten. Å gå hele veien tilbake over Rondhalsen frister ikke… Valget blir å gå til Dørålseter. Dalen synes uendelig lang og det tar oss nesten fire timer å nå fram. Eneste avveksling er møtet med ei elgku med kalv. Det skal dog ikke mer til enn en Atna-øl og en cola før vi kvikner til og kan se på turen som en
fin opplevelse. Det blir også en lang taxitur tilbake til Mysusæter og hotellet, noe som gir folket på terrassen utenfor hotellinngangen noe å le av… og det er jo bare å le med :)

Moralen er at vi må lese "bibelen" nøye og i tillegg stole på den!

© Tom Benonisen