Skålatårnet - Generalprøve (25.07.2014)

Written by arntfla (Arnt Flatmo) GSM

Map
Ascents Rongjuvnibba (1,572m) 25.07.2014
Skåla (1,841m) 25.07.2014
Visits of other PBEs Skålatårnet (1,835m) 25.07.2014
Tursti Skålatårnet (1,843m) 25.07.2014
Skålatårnet parkering (40m) 25.07.2014

Jeg aner ikke hva jeg tenkte på den dagen jeg meldte meg på til Skåla Opp 2014. Jeg skulle vel tøffe meg som vanlig. Men nå var nå engang loddet kastet og August med løpsdag nærmer seg med stormskritt. Siden jeg aldri har vært på Skåla om sommeren tenkte jeg at jeg måtte bli kjent med terrenget.

På jobben tidligere på dagen sa jeg til min kollega Morten at 1t:50m var realistisk og 1t:45m ville være en drøm. Skulle jeg klare 1t:40m, så måtte jeg gjøre 450 høydemeter på 25 minutter - 4 ganger på rad!! Det kunne jeg aldeles ikke se for meg var realistisk. Men det var kalkulatoren. Kunne virkeligheten være en annen?

Jeg møtte Anne i Lodalen. Hun hadde vært på jobb i området og tok med Karma hjem til Sogndal. Da kunne jeg konsentrere meg helt og holdent om å komme meg opp de 1800 høydemeterne raskest mulig.

Det var grisevarmt - ca. 25 grader - og jeg tenkte at dette var en utfordring i seg selv. Jeg følte meg ikke maks forberedt heller, da jeg hadde sovet lite om natten, vært på jobb og så kjørt fra Ulsteinvik til Stryn.

Men den som intet våger, intet vinner. Så kl. 14:54 la jeg avgårde med nyinnkjøpt sekk og splitter nye Speedcross 3. Sekken var nærmere 4kg, med klær, vann, GPS, briller og telefon.

Ruten opp Skåla og ned via Rongjuvnibba
Ruten opp Skåla og ned via Rongjuvnibba

Jeg jogget de 1,7km fra parkeringen og opp til der skogsstien begynte (ca. 280m). Jeg slet med varmen men var fremdeles optimistisk. Jeg kikket på klokken som viste 13m:33s.

Jeg har aldri løpt høyere enn til Blåtind (697m), og jeg vet av erfaring at jeg må ligge under 150 i puls for å ikke gå tom. Her var jeg oppe i 155 omtrent fra start og pulsen ville ikke ned selv om jeg tok det med ro. Etter hvert ble det slik at ved 155 begynte jeg å løpe og ved 159-160 gikk jeg over i gange.

Da jeg krysset bekken hadde jeg gått i 33m:21s. Jeg var på 650m og hade tatt ca. 1/3 av høydemeterene. Jeg tvang i meg en ny gel (den første tok jeg ved start) og følte meg ikke så verst. Jeg jogget en god del på veien opp mot vannet.

Men da jeg passerte 1000m begynte jeg med å slite med intervallene mine. Det ble mye gåing og omtrent ikke løping. Bena føltes blytunge. Ikke så rart, fordi denne turen var ikke planlagt og jeg hadde ikke akkurat hvilt dem denne sommeren. En ny gel ble tunget ned, og jeg tenkte at den greia der skulle jeg ikke ha i meg for ofte...

Klokken viste 1t:2m da jeg passerte vatnet (1142m). Jeg lot som at dette var 2/3 av løpet og tenkte at jeg burde vel være på skjema til 1t:45m? Bena ville absolutt ikke løpe selv om det til tider var terreng for det.

Da jeg kom opp i skaret mellom Skåla og Rongjuvnibba (1400m) viste klokken 1t:14m. Jeg hadde 400 harde høydemeter foran meg og så fikk jeg antydning til krampe i begge leggene. Det gjorde helsikes vondt og jeg fatter ikke hvordan jeg klarte å holde farten oppe. Jeg måtte gå på en veldig rar måte for å unngå at det hogg i muskulaturen. Jeg prøvde å tenke etter siste gang jeg kjente på krampa, og fant ut at det må ha vært da jeg spilte bedriftsfotball for 25 år siden...

Så kom jeg til en stein hvor det stod "15-20min igjen". Klokken viste nå 1t:33m og hvis jeg brukte 15 min opp ville tiden min bli 1t:48m. Det var forsåvidt greit, men nå bestemte jeg meg for å gå i kjelleren. Jeg klarte (uten verdighet) å jogge opp mesteparten av de siste hundre høydemeterene og kom i mål oppe ved tårnet på 1t:42m:02s.

Jeg var ganske så happy, selv om jeg ikke ser slik ut på topp-bildet...

Ved Skålatårnet
Ved Skålatårnet

Etter noe minutters hvile satte jeg kursen nedover. Ved 1640m dro jeg sørover i retning Rongjuvnibba og hadde stor glede av noen snøfelt som lå nedover. Det var enkelt nok å komme seg til toppen av Rongjuvnibba, men det var ikke like enkelt å følge ryggen videre så jeg kunne komme ned i skaret.

En kort knivsegg-passasje hadde i tillegg et luftig klyvepunkt som var enkelt nok bare man kom i riktig stilling. Etter dette punktet gikk det radig ned til skaret og jeg jogget videre den veien jeg hadde kommet opp.

Jeg var tilbake ved bilen 18:46 og la avgårde mot Sogndal hvor min kjære ventet med et deilig skalldyrsmåltid. Og Sancerre. Kald...

User comments

  • -
    avatar

    "Spreking"

    Written by otto 26.07.2014 19:25

    Vet du er over 50 og i god form, men denne tiden overrasket meg..! Spørs om jeg må stille opp i heiagjengen......

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.