Eksotiske Bø i Vesterålen (10.07.2014)

© Øyvind Brekke

Etter noen dager med knotete forflytning via Sortland havnet vi ved "Huset på Yttersiden" i Ringstad i Bø kommune. Her var det fullt, men de hadde et ledig hus til oss, og det lå rett ved nydelige Pollåsvatnet. Her fikk vi årets varmeste bad, 23,5 grader! En lang kjerrevei førte også innover mot Heggedalsvatnet, så her kunne jeg jogge meg en tur i vakre omgivelser på en ellers inaktiv dag (9.7.2014).

© Øyvind Brekke

Dagen etter skulle vi til koselige Skagakaia som ligger rett i nærheten, litt uti havgapet utafor Vinje. Da kunne jeg like godt gå dit via den fine ryggen vi hadde hatt rett imot oss da vi bada i Pollåsvatnet. Jeg rusla bortover kjerreveien i den intense varmen. Glemte å nevne fluene på turen til Hermannsdalstinden, men husker faktisk ikke om de var spesielt plagsomme der. Her derimot var de innstilt på å drive meg til vanvidd. Men siden jeg har slitt fælt med knotten hjemme i marka så var det relativt greit å bite tenna sammen.

© Øyvind Brekke

Opp fra Heggdalsvatnet bar det med voksende utsikt og etter hvert måtte en aldri så liten egg forseres. En egg med masse vegetasjon, sånt er eksotisk i Norge! Det var luftig og fritt å bevege seg her, og utsikten helt fenomenal med enorme fjorder som rene innlandshav med Vesterålsalpene langt der borte i øst hvor Møysalen var det naturlige blikkfang. Jeg skulle så gjerne vært på den, men ting slo litt feil. Hadde ikke likt å snike meg dit uten følge og få høre om hvor uforsvarlig det er å gå alene på bre, og jeg har jo tross alt bresprekkskrekk så. Men en vakker dag! Og jeg håper at turfølget er innstilt på toppovernatting da…

‹

›

© Øyvind Brekke

© Øyvind Brekke

© Øyvind Brekke

© Øyvind Brekke

© Øyvind Brekke

Det var ikke bare disse fjella som fanget oppmerksomheten, det myldrer av flotte og til dels svært alpine fjell på Langøya. Hvor ellers i landet bortsett fra Lofoten finner man makan til topper som kun er ca 600 moh? Ræka er jo kjent (og like høy som Lokkeråsen hjemme), men hva med for eksempel Hårkallen? Hadde aldri før sett bilde av den, men den er en ekte tind.

© Øyvind Brekke

Jaja, det var en fryd – fluene til tross – å tusle over Nåla, Heggedalsbruna og Spikarheia på vei mot Lynghaugtinden, dagens høyeste punkt på 504 moh! Hele tida med den nevnte utsikten i øst men også med storhavet og småøyer i vest. En selvfølge for de lokale, men for en som meg kommer fort tanker som "tenk at dette også er Norge!" Synd ikke iallfall far fikk med seg noe av dette, for det hadde han orka. Lynghaugtinden kan anbefales på en solsteikende dag som denne.

© Øyvind Brekke

© Øyvind Brekke

Etter å ha nytt utsikten nærmere en time fikk jeg lyst til å ta med meg Veatinden også. Utsikten over Pollåsvatnet var enda bedre herfra til tross for at det gradvis hadde begynt å skye litt over, og jeg hadde god tid, så det var bare å slappe av nok en gang. Formen var skral, men i dag gjorde ikke det spesielt mye, ingen rekorder skulle settes, jeg skulle kun suge til meg nye stemninger fra dette landet som var rene åpenbaringen for meg. Ruslet rolig tilbake og inn på den brede ryggen igjen og stirret intenst mot vest. Jeg skjønner godt at det er vanlig å la seg fascinere av havet, et solblinkende hav i horisonten med fjellformasjoner hist og pist trollbinder de fleste. Tok med meg Rambergtinden før det omsider bar opp mot Veten, eneste toppen her jeg hadde hørt om på forhånd, ikke var det spesielt lenge siden jeg hadde lest meg litt opp om den heller.

© Øyvind Brekke

På veien mot Veten kunne jeg se hvordan skodda fra vest gradvis seg innover landskapet og sørget for gråvær som gjorde mor og far bekymra for meg. Men her er det jo til alt overmål en god sti ned mot Vinje- og Steineområdet, og enn så lenge var jeg oppe i det høyst brukbare været.

Jeg rusla sakte nedover for å kunne være i sola så lenge som mulig. Til slutt måtte jeg likevel gi tapt for skoddehavet og fulgte stien i blinde, forbi noen kryss med skilt hvor navna ikke sa meg noe, men instinktet mitt valgte rett helt til jeg kom ned til Rimibutikken i Bø. Der valgte jeg høyre istedenfor venstre og endte opp med langvarig landeveisvandring helt til far kom og henta meg. Jaja, da fikk jeg forbrent ekstra med kalorier.

© Øyvind Brekke

Dermed var jeg også installert på svært så gjestfrie og trivelige Skagakaia!