"Toppbestigning" etter svømmetur (12.07.2014)

Var ute på Drammensfjorden med seilbåten til farfar, og foreslo et besøk på Saltskjær i godværet. Kunne ikke huske å ha vært i land her før. Mor fortalte at en familie en gang hadde bodd her ute, men at alle rester etter bosetting nå var forsvunnet. Dette måtte utforskes, definitiv!

Farfar gikk så nær skjæret som han turte, men da jeg skulle til å hoppe i land, trakk han seg, og ville ikke prøve i frykt for å gå på grunn. Vi ankret opp like øst for øya, og det ble derfor en svømmetur på meg. Sleit litt med å komme opp i sør pga sleipt svaberg, og ramla faktisk uti en gang. Heldigvis ingen skade, og snart var jeg oppå tørt land.

Ilandstigningen gikk ikke upåaktet hen blant et hundretalls måker og noen skarver som holdt til her. Med ett var luftrommet over øya full av kaklende og skrikende fugler, som sørget for et lurveleven jeg sjelden har opplevd. Øya var full av fuglemøkk og fiskerester, og luktet alt annet enn godt. Barføtt fant jeg en brukbar rute opp til de to høyeste punktene, men da en skarvemor ble svært urolig i redet sitt, og tydeligvis hadde småfuglene under seg, trakk jeg meg skyndsomt tilbake, og hoppet i havet igjen.

Greit å få bort møkka under beina på svømmeturen tilbake til seilbåten! På returen hadde jeg dessuten sett et skilt som sa at øya var vernet, og med ferdselsforbud i perioden 15.april til 15.juli. Jeg hadde altså vært tre dager for tidlig i land på denne øya, og da var det like greit at besøket hadde vært svært kort.

Naturlig nok ingen bilder eller gpstrack fra denne turen, og første "topp" besteget etter en svømmetur! Min hittil laveste "topp" også. Og: Luftrommet over øya roet seg ganske snart betydelig ned igjen, da inntrengeren var forsvunnet.