Litlkalkinn (29.06.2014)

29.6.2014
Ingvill, Kira og jeg dro fra Oppdal med litt usikre værmeldingen, men hadde bestemt oss for at turen skulle gjennomføres uansett vær. Kjørte rv 70 mot Sunndalsøra, tok av ved Hovin og fortsatte ca 4 km til elva Hareima krysser veien. Klarte å finne en plass til bilen i veikanten. Vi så at det var flere som skulle på tur i dag. Stien starter ved "brukaret" med et lite synlig skilt merket Litj Kalken. Fra bilen er det ca 10 min gange på Mæle siden langs jordet. Krysset elva og kom til lårknuserbakken. Dette er en meget godt brukt rute for å nå Storkalkinn 1880, Hårstadnebba 1644, Kaldfonna 1849 og Litj Kalken 1389 som var dagens mål. Stien slynger seg langs Hareima rett opp med ca 70 svinger som ender ved restene etter den gamle hytta fra krigens dager 650 moh med varde og turbok. Historien sier at det her oppe foregikk en del usømmeligheter mellom unge tyske soldater og jenter fra bygdene omkring. Vi var godt i siget og sørget for å passere 5 andre på vei opp. Stien videre til Litj kalken fortsetter bak hytteruinene over et parti med store steiner og litt varding. Den blir igjen tydelig og går innunder Litlhareimnebba 1285. Krysset elva på ca 900 moh og fylte på drikkeflasken for siste gang. På ca 1200 moh kunne vi se noe varding mot Hårstadnebba 1644. Nede i lia fikk vi se en jogger med hund som kom halsende etter oss. Vi la inn tredje giret og føk over stor steinur for å nå målet før han. Vel oppe på platået gikk vi rett mot høyeste punkt som bare har en steinrøys. Her fikk vi på oss tørre klær og delte matpakka med Kira. Etterhvert pakket vi sammen, men da kom joggeren til syne. Han lurte på om vi ikke skulle skrive oss inn i boka??? Så fulgte han oss litt ned i hellinga der det står en stor varde med turbok og himmelsk utsikt mot Sunndalsøra og fjorden. Etterhvert kom også følget vi knuste. Enestående utsikt mot Dronningkrona, Kongen, og traversen mellom kommunetoppen Smisetnibba og Flånebba. Startet returen sammen med joggeren som forsvant ganske fort. Berget oss over siste steinura på 650 moh før det kom ei regnskur som gjorde underlaget glatt. Resten av returen gikk unna i stor fart ned de 70 svingene til bilen. Kira var like sliten og lykkelig som oss da hun kunne krølle seg sammen i bilen. Joggeren dukket opp ved bilen vår og sa han skulle opp en tur til. Dr. Fred hadde nok hatt en diagnose.. Tjoho