Kongsvær på Dronninga (08.06.2014)

Written by Olepetter (Ole-Petter Andersen) GSM

Start point Vikdalen (173m)
Endpoint Vikdalen (186m)
Characteristic Hillwalk
Duration 9h 00min
Distance 12.4km
Vertical meters 1,560m
GPS
Ascents Dronninga (1,542m) 08.06.2014
Dronninga nordspiret (1,517m) 08.06.2014
Karitinden (1,353m) 08.06.2014

Videopanorama fra toppen av Dronninga:

Jeg hadde overnattet i bilen oppi Vikdalen, hvor JPV100 (Jan Petter Vad) kom på slaget 8 om morgenen. Været var perfekt, og vi var ikke seine om å legge i vei oppover den bratte skogsveien her. Ganske snart begynte flere å slå seg sammen med oss, nemlig fluene! De møtte tallrike opp, men la bare en begrenset demping på de gode følelsene; endelig skulle jeg opp hit igjen! Det var over 20 år siden sist!

Ved en varde på 400 hm, gps 32 V 428075 6929821, tok det av en sti, selv om rødmerkinga også fortsatte rett fram (???) Men vi hadde gps-spor å gå etter, og dette viste at vi faktisk skulle ta av på stien. Den var meget bratt, svetten haglet, og stemningen steg blant fluene, som omsvermet oss i stadig større grad.

Dronninga sett fra Haugabotsvatnet i nordvest.
Dronninga sett fra Haugabotsvatnet i nordvest.

Oppe ved Haugabotsvatnet fikk vi endelig nærkontakt med toppen vi skulle på! Det så spennende ut, men vi var forberedt på det meste, med tau og fullt sikringsutstyr i sekkene. Men jeg var overraskende sliten, og nesten litt kvalm. Var det varmen? Merkelig, men jeg følte meg slett ikke i form i dag. Det hjalp litt når Jan-Petter tok sikringsmidlene også, i tillegg til tauet han bare på fra før. Han gikk i forveien, og stakk oppom Karihaugen, mens jeg hadde mer enn nok med å karre meg opp i skaret, før vi fortsatte over Karitind (Haugabotstinden). Dronninga går fra denne vinkelen omtrent i ett med Kongen bak, men vi ante konturene av en forreven egg.

Dronninga går her omtrent i ett med Kongen bak. Finnan til høyre.
Dronninga går her omtrent i ett med Kongen bak. Finnan til høyre.

Vi fulgte spredte varder ned fra Karitind, og oppover ryggen mot Dronninga. Der det bratnet til, tok vardinga ut i vestflanken, så vi fulgte på, til vi var omtrent rett vest for Dronninga nordspiret.

Manøver i vestflanken - og til topps!
Her tok vi en rast, tok på klatreseler, og jeg satte igjen sekken, før vi fortsatte flankemanøvren, som nå gikk et stykke nedover (!), og over en liten snørenne, og over en rygg, og inn i en ny renne. Snart gikk vardinga ennå lengre nedover, og jeg fikk mistanke om at dette ledet helt ned til vestsadelen for Kongen, og sa stopp. Vi snudde derfor, og gikk litt tilbake, til en bred renne, ja, nesten en egen flanke, som var lett å gå opp. Da kom vi like innunder toppen, og sto NV for denne. Vardinga oppdaget vi her, og den følger tett oppunder brattveggen på Dronninga, opp og ut på vestryggen, som vi kløv ganske greit opp. En gul-grønn trekant kan nok vurderes plassert her, men vi følte ikke behov for tau.

Bratt klyving de siste meterne opp til toppen av Dronninga.
Bratt klyving de siste meterne opp til toppen av Dronninga.

Det var moro å være her igjen, og det hadde ikke vært SÅ mange på denne toppen siden mitt besøk i 1991! Folk på Kongen viftet og vinket ned til oss.

Spenstig terreng, men ikke umulig, bort til nordspiret og den balanserende blokka på egga.
Spenstig terreng, men ikke umulig, bort til nordspiret og den balanserende blokka på egga.
Utsyn over veien vi kom opp. Grisetskolten til høyre. Det var faktisk bare 3,4 km i luftlinje ned til bilen!
Utsyn over veien vi kom opp. Grisetskolten til høyre. Det var faktisk bare 3,4 km i luftlinje ned til bilen!

Jeg kløv i forveien ned, og utforsket straks egga bortover mot nordspiret. Klarte ikke å følge denne hele veien, men med flere omgåelser i vestflanken, ble det mye artig småklyving, før vi sto på nordtoppen også. Like før denne passerte vi en diger steinblokk som balanserer rett på skarpe egga - utrolig!

På nordtoppen. Ser tilbake på Dronninga, med Kongen bak. Blokka i forkant balanserer på egga.
På nordtoppen. Ser tilbake på Dronninga, med Kongen bak. Blokka i forkant balanserer på egga.

Så tok vi oss tid til litt taubruk, og Jan-Petter fikk opplæring i taulagsrutiner, og vi gikk en kort rute opp, der vi hadde omgått egga på veien til nordtoppen. Her ble jeg brått svært kvalm - helt uvanlig!

Vi fulgte siden ryggen helt ned til skaret mot Karitind, men tok nå snarveien ned den gresskledte flanken til vannet. Her avkjølte vi føttene, mens fluene så smått dukket opp igjen, og disse fulgte oss trofast helt ned til bilen.

9 t på tur, og takk til Jan-Petter som bar ekstra for meg på veien opp i dag!

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.