Nipa - nest siste pf100 i Vanylven (05.06.2014)

Så bar det avgårde igjen. Ingen hvile for peakbaggere. Nå stod Nipa i Vanylven for tur. Jeg manglet bare denne og Blæjeskardtinden og i ettermiddag skulle lista kortes ned!

Jeg kjørte bomvegen i Ripsdalen til endes, krysset elva på bro og fulgte fjellfoten til jeg kom inn i siden jeg hadde valgt for oppstigning. Jeg kunne ligesågodt fulgt stien på andre siden av elva og krysset den nærmere Ripsdalsvatnet. Det var ikke SÅ mye vann i elva.

Det ble småbratt rett før vi kom inn i passet mellom Nipa og Røvsdalsnipa, men det gikk greit. Herfra var det grei skuring og vi ankom Nipa 50 minutter etter at vi forlot bilen.

På vei opp oppdaget jeg en morsom rygg som jeg ville prøve å følge på vei ned. Det gikk overraskende greit og jeg antok at dette var normalveien fra Ripsdalen. Og siden vi var i nærheten valgte jeg å stikke bortom den lille haugen nedenfor som heter Varefjellet her på PB.

Når jeg tenker tilbake på hvilken sadisme jeg skulle utøve på hele fluesvermen som banket i hodet mitt gjennom HELE turen, så slår det meg at jeg kan ikke lenger kalle meg et sivilisert menneske. Her var det strekkbenk, antenning, strøm og hele repertoaret. Og vi snakker TIDLIG juni. Sommeren kan bli veldig lang...

Vi var tilbake ved bilen 1t:50m etter at vi forlot den. Å forlate fluesvermen var dagens høydepunkt. Vanligvis gjør ikke fluene meg noe særlig, men i dag var de rett og slett j......