Røysåsen - sørvest i Finnemarka (04.05.2014)  

På kort varsel fikk Erling og jeg til en skogstur med barna (mellom 4 og 9 år). Været var fint, men kjølig, og vi hadde begge anledning denne søndags formiddagen. Jeg fikk i oppgave å finne tur som passet, og der hadde jeg flere alternativ. Vi falt for siste forslag, og det ble Røysåsen (441), langt sør i Finnemarka. Ingen av oss hadde vært der før, og det var en kort kjøretur fra oss begge.

Vi kjørte opp Ulevannsveien og parkerte ved bommen man møter like etter avkjøringen mot Øytjern. Litt før dette, på asfaltveien mot Hovdjordet, måtte jeg bremse kraftig ned da 2 hjorter sprang over veien bare 10-15 meter foran bilen. Frida og Julie kom et stor "Wow", og syntes det var gøy.

Ved bommen var det kjølig i skyggen, men i sola ble det langt bedre. Ruta vi gikk ble nesten en kopi av turen til Sondre Kvambekk fra i fjor. Først på grusvei, så rundt Øytjern, og deretter opp nordryggen til toppen av Røysåsen (441). Eneste forskjellen var at vi fulgte hele sørbredden av Øytjern bort til sørøstlige spiss av tjernet, i et forsøk på å finne en sti som skulle gå opp nordryggen og til toppen. Det gikk en sti langs sørbredden, men vi fant ingen som gikk opp mot Røysåsen. Etter å ha gått litt tilbake igjen for å unngå klynger av nedblåste trær fra sist vinters kraftige vindkuler, tok vi nokså bratt opp mot nordryggen. Etter få meter ble det langt slakere, og litt lenger oppe, ved en liten topp som barna trodde var hovedtoppen, fant vi stien jeg hadde lest om. Den førte oss rett til toppen av Røysåsen (441).

© Nils Haugene

Fra toppen er det fin utsikt vestover. Ikke rart egentlig, for få meter vest for toppen er det 10-15 meter rett ned. Litt skummelt for barn, for det skrår litt ned før det blir nesten overheng. Et sted er faktisk toppen av et furutre nesten i høyde med kanten på stupet.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Vi satt en stund på toppen og nøt utsikten mens vi drakk og spiste litt. Returen gikk omtrent samme vei som opp, bortsett fra at vi droppet turen langs hele sørbredden på Øytjern. Lengst nord på nordryggen av Røysåsen (441) tok vi ned mot vest og ned i en liten dal med en traktorvei. Den gikk inn på stien langs vestsiden av Øytjern. Siste etappe på grusveien til bommen sprang de fleste barna i forveien, så de ble ikke veldig slitne av denne fine skogsturen. Bra innsats, ikke minst av Erlings yngste, som bare var 4 år og gikk hele veien selv. Det er ikke alltid lett for små bein utenfor sti i skogen, men heldigvis var det ikke lange strekningen vi måtte gå ute i terrenget på denne turen.

Takk for turen Erling og alle små! :)