Store Langdalstinden (03.05.2014)  5

Written by hmsv1 (Hannah Vickers)

Start point Djupen
Characteristic Randonnée/Telemark
Duration 7h 00min
Map
Ascents Store Langdalstinden (1,580m) 03.05.2014

Guhkesgaisa hadde vært på min ønskeliste i over ett år og etter å ha takket nei til en turinvitasjon i påsken, var jeg enda mer gira på å få til en tur dit før slutten av denne skisesongen. Endelig klarte jeg å samle en gjeng som var interessert i å dra dit, og enda bedre hadde to av dem vært der før uansett.

Vi kommer endelig opp i Langdalen
Vi kommer endelig opp i Langdalen

Etter å ha våknet til et tynt lag nysnø utenfor husdøren, kjørte jeg til Coop i Tromsdalen der jeg og resten av gjengen møttes. I dag ble vi 6 stykker; Kirsten , Trine, Nawang, Kari, Harald og meg. Jeg fikk sitte på med Trine og Nawang og vi dro av gårde til Djupen rimelig sent og så startet vi rundt kl.12. Det var godt snødekke rett fra parkeringsplassen. Hadde begynt å bli litt bekymret for å matte bære ski, men her kunne vi ta skiene på med en gang og vi fulgte traktorveien opp Rypdalen et par kilometer. Bra oppvarming i alle fall. Selv om lufttemperaturen ikke var så høy, var det ganske varmt å gå, og så måtte jeg ta av vanntette bukser ikke så lenge etter å ha begynt turen. Tok litt over en time før vi kom oss endelig forbi trærne og inn i Langdalen ved foten av den første renna som skulle føre oss opp til breen.

Kirsten og Trine på veien opp den første renna
Kirsten og Trine på veien opp den første renna
Urørt snø. Kan ikke tenke meg hvorfor vi var den eneste gruppen her i dag! Bra for oss :)
Urørt snø. Kan ikke tenke meg hvorfor vi var den eneste gruppen her i dag! Bra for oss :)
Kari nærmer seg toppen av renna
Kari nærmer seg toppen av renna
På brepartiet
På brepartiet

Vi tok en kjapp lunsjpause før vi tuslet oss opp renna. Virket som om vi ville få deilig varsløsj på nedkjøringa hvis sola fortsatte å skinne mens vi var lenger opp. Det var nesten slitsomt varmt å gå da vinden forsvant, og jeg var ganske glad for at jeg ikke hadde tatt på min skibukser igjen mens vi spiste lunsj. Harald slet med snø som festet seg godt til hans skifeller, så det tok litt tid før vi alle kom oss opp til toppen av den første renna. Her tok vi en pause igjen før vi taklet den neste etappen. Nå ble snødekket enda dypere, og noen av oss byttet som førstemann for å tråkke spor. Det var ingen andre grupper på fjellet i dag, og ingen antydning til gamle skispor. På en måte var det deilig, men likevel hardt arbeid med 40cm puddersnø! Da vi kom oss litt lenger opp på breen mistet vi sikt, og tåke gjorde det litt vanskelig å finne frem. Vi skjønte at på høyre siden av breen (sørsiden) var helning stupbratt, så vi måtte unngå å traversere for langt ut som hadde opprinnelig fristet meg.

Frem og tilbake for å komme opp breen
Frem og tilbake for å komme opp breen
Utsikten oppover
Utsikten oppover
Et glimt av Lyngenutsikten like før toppen
Et glimt av Lyngenutsikten like før toppen
De siste meterne
De siste meterne

Heldigvis nådde vi ryggen og plutselig begynte sikten å bli bedre igjen. Nå hadde vi bare 100 høydemeter igjen før vi skulle nå toppen! Selv om vi ikke fikk en helt klar utsikt over hele Lyngen, fikk vi et glimt her og der innimellom skyene, så det var stemningsfullt for å si det sånn :) Det var omtrent kl.17 da vi kom oss helt opp, og vi tok en velfortjent pause mens vi spiste resten av matpakken og nøt sola. Men det var like fristende å gjøre oss klare for nedkjøringa siden vi skjønte hvor mye pudder lå i veien nedover!

Dessverre kom tåke tilbake like før vi skulle begynne å kjøre, så vi hadde nesten ingen sikt hele turen ned. Tror vi alle var litt slitne i beina, og jeg selv måtte stoppe flere ganger istedenfor å nyte puddersvinger helt ned til foten av breen. Det var litt solskare da vi kom til den første renna, men jeg synes ikke at det var såpass ekkelt. At jeg klarte å kjøre ned uten å ramle var noe uforventet ;)

Velfortjent matpause
Velfortjent matpause
Noen er klar for nedkjøringa før andre :)
Noen er klar for nedkjøringa før andre :)
Null sikt. Maks pudder. Ikke den verste opplevelsen noensinne.
Null sikt. Maks pudder. Ikke den verste opplevelsen noensinne.
Meg på toppen
Meg på toppen

Endelig ble det bare lett kjøring ned til parkeringsplassen, det var bra med pudderet og selv om vi måtte stake et lite stykke i skogen, var det ikke noe ille avslutning. For en følelse da vi var ferdige med denne kjempeflotte turen! Den hadde ikke skuffet meg, og alle forventninger hadde blitt i stor grad oppfylt. Tusen takk til alle i gjengen :)

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.