Nydelig dag på Høgeloft og Knipenborg (15.04.2014)

Høyest i Hemsedal

Jeg hadde lenge ønsket meg en tur til Høgeloft, men med mye dårlig vær den siste tiden måtte jeg bare utsette det. Fra hytten vår på Tyin er det en god tur. 36 km tur/retur. For noen år siden prøvde jeg men havnet på nordtoppen før jeg måtte snu. Etter det skulle jeg prøve igjen like etter men så var det FHS og militæret deretter så det ble dermed lite av langturer på Tyin. Denne tirsdagen i påskeferien var det meldt kanonvær så nå bare SKULLE jeg opp.

Jeg startet fra Tyin kl 11.40 og satte i vei mot Sulebu. Det var vindstille og vindluen kunne pakkes ned etter kun minutter fra start. Det var som vanlig et 17.maitog av folk i løypen på vei til Sulebu. Det er alltid så kjekt og se at så mange benytter påsken i fjellet. Sulebu var omkranset av folk. Etter soloturen min på Finnmarksvidden hadde jeg ikke helt vendt meg til og være omringet av så mange folk i fjellet. Folksomt på Sulebu er det jeg forbinner med påske men jeg gledet meg til og sette avgårde innover sommerløypen mot Sulevatnet. Der er det ytterst få som går.

© Endre Myrdal Olsen

Jeg tok en matpause på Sulebu og satte avgårde videre innover. Det var to til som gikk litt forran meg. Reidun og Ole Johan. To venner av mine foreldre. Vi hilste og jeg passerte dem. Hadde ikke så mye tid til prat om jeg skulle være hjemme før kl 21.00. Det var fremdeles vindstille og svetten silte. Jeg måtte ha hyppige drikkepauser. Ved Sulevatnet begynte det og blåse litt igjen. Jeg krysset demningen like på sørvestsiden og fulgte noen spor fra to andre som var like forran meg. Jeg gikk nå oppover mot platået like vest for Knipenborg. De to som gikk forran meg var en dame og en mann med to hunder. Da jeg tok dem igjen slo vi an en prat. Treffer man folk fra hyttefeltet på Tyin her oppe er det 99.9% sansynlig at de er på vei mot Høgeloft. Jeg synes litt synd på damen som trodde den vesle knausen like vest for oss var Høgeloft. Hun så noe motløs ut da jeg pekte mot det som var Høgeloft. "Jaja, da har vi et stykke igjen da" sa hun på en litt sukkende måte. Jeg ønsket dem god tur og satte avgårde igjen.

Jeg rant nå ned den vesle bakken vest for Knipenborgtjørni. Her var det deilig pudderføre og det føltes som å renne på en sky. Digg. Nå stod knappe 400 meter med oppstigning for tur før jeg var på toppen. Jeg hadde ikke tatt matpause siden jeg var på Sulebu så jeg kjente meg litt tappet for krefter. Jeg gadd ikke styre med pause rett nedenfor toppen. Ville heller nyte en kaffe og utsikten der oppe. Jeg fulgte noen spor fra andre som hadde vært på toppen tidligere denne dagen. Jeg gikk sikksakk oppover og plutselig stod jeg ved varden. Endelig. Utsikten var upåklagelig. Hurrungane, Hemsedal, Valdres med Rundemellen og diverse andre topper i 2k kompaniet. Jeg tok meg en lang pause og tenkte jeg skulle spare bildetakingen til etterpå. Det viste seg og være en dårlig avgjørelse, for når jeg nøt kaffen i ly ved varden la jeg lite merke til tåken som kom sivende innover fra nordvest. Før jeg fikk sukk for meg forrsvant utsikten. Dritt altså. Det hjalp lite og hive seg på beina i håp om å rekke og ta bilder før det var helt hvitt rundt meg. Jeg stod nå i flere minutter klar med kameraet men det var bare og innse at dette ikke var forbigående. jeg satt meg ned igjen og la plutselig merke til paret som jeg traff på like nedenfor Knipenborg. De var ca 50 meter nedenfor toppen. Det var tydelig at de hadde gått vekk fra sporene. De gikk frem og tilbake og ristet på hode. Pga tåken så de ikke hvor toppunktet var. Jeg vurderte og reise meg og skrike til dem, men kanskje ikke så lurt på et slikt sted. Slu som jeg var satt jeg der ved varden og lo litt mens jeg så på dem mens de surret rundt der nede. Plutselig snudde de og gikk ned igjen. Like greit at de alrdi får vite at de snudde 50 meter nedenfor toppen etter en tur på 36 km.

© Endre Myrdal Olsen

Jeg tok et bilde med selvutløser og pakket sammen. Plutselig la jeg merke til at beltespennen på skibuksen var åpen og leathermanen var vekke. FAEN! den kostet 600 kr. Jaja. Enda en erfaring rikere. Sta som jeg er bestemte jeg meg for og gå igjennom hvor jeg kunne ha mistet den og jeg hadde til slutt en misstanke. Det måtte være like nedi her da jeg tok en teknisk. Jeg bestemte meg deretter for og ha øynene åpne da jeg skulle renne nedover. Selv om jeg visste at det var som å lete etter nålen i høystakken. En liten svart greie på dette fjellet med dyp snø. Jeg rant nedover og så meg nøye rundt. Jeg prøvde så godt jeg kunne og renne i de samme sporene som jeg kom opp. Plutselig så jeg en svart litengreie i snøen like nedenfor meg. YES!! flaksen min slår til igjen. Så heldig er jeg kanskje ikke neste gang så heretter skal den festes på sekken.

Turen var ikke over enda. Knipenborg er en 100m PF topp og må selvsagt få sitt besøk når jeg kommer helt inn hit. Nedkjøringen fra Høgeloft var kanon. Det er faktisk gøy og renne på høye skavler med fjellski. Spesielt når man har ski som egner seg for det. Da jeg kom til Knipenborgtjørni hadde skaren og skavlene tatt all smurningen og jeg måtte dermed smøre på nytt. Nå skrådde jeg nordøstover og tok opp den eneste snødekte flanken mot Knipenborg. Her var det ganske forblåst og på toppen var det omtrent ikke snø i det hele tatt. Jeg tok meg ned på nordsiden av den. nedover her gikk det fort på den knall harde skaren. Jeg kom inn i de gamle sporene lenger nede og kunne nå renne hele veien ned til demningen. Her måtte jeg nok en gang smøre på nytt og ta en matbit. Nå var det bare og nyte kveldstemningen tilbake mot Sulebu. Sulefjellet og Suletind viste seg fra en bra side da solen trengte gjennom skyene like over og badet dem i lys. På Sulebu møtte jeg et par som skulle være hytteverter hele påsken. De inviterte meg inn og jeg fikk hilse på en guttegjeng som skulle gå til Finse. Alltid like koselig med et besøk på Sulebu og snakke med fjellfolk.

© Endre Myrdal Olsen

Nå gjenstod bare og renne de 6 km ned til hytten. Klokken var blitt 20.00 og det var blitt kaldt igjen. Sporet var steinhardt og det ble en fryd nedover. Med stor fart ankom jeg hytten kun 20 minutter etter jeg var på Sulebu. En fantastisk tur og endelig var Høgeloft besteget.

==GPS sporet fra turen==