Godværet som ikke kom (11.04.2014)

Det var varslet en del vind, men skyfritt over Hemsedal denne fredagen. Dessverre fikk meteorologen bare rett i det første...

Kom i gang fra parkeringa ved Vavatn kl 9.45, og var en tanke skeptisk til å krysse vannet, da det var åpent vann ved Oset i sør, og avsperret her. Hele vannet er regulert, og jeg så ingen skispor over det... Prøvde litt forsiktig, og etter hvert gikk det så greit på blåswix at jeg ikke følte noe skepsis. Derimot var vinden økende, uten at skyene forsvant. Hm, skulle det bli "bomtur" i dag?

Ved nordbredden kom kortfellene på, og det ble tråkk-tråkk med ski på beina resten av turen, da det var kommet 5-8 cm snø, som ikke ga særlig gli, og en vindblåst skare som bare stedvis holdt. I Nedre Storebotn tok jeg pause og rast ved en steinbu, da jeg regnet med atskillig mer vind så snart jeg kom mer opp i høyden og på lo side av fjellet, som stengte for nordvesten.

© Ole-Petter Andersen

I Øvre Storebotn tok jeg meg opp skaret i vest, i flatt lys og snøføyke. Humøret var slett ikke på topp, da balaklava, vindjakke og alpinbrillene måtte på. Det gikk trått i dag...

Heldigvis letta skydekket litt da jeg nærmet meg toppen. 3,5 t var gått da jeg endelig var oppe, og i den friske blesten var det så vidt jeg gadd knipse dette bildet mot Såta 1699, som var neste mål.

© Ole-Petter Andersen

Nå fikk jeg i alle fall vinden stort sett i ryggen videre på turen. Opp mot Såta kom en grå vegg fra vest, og snart så jeg bare et par meter foran meg. Jeg regnet med at det ikke kom til å vare så lenge, så vekslende som været var i dag, men ble litt betenkt med tanke på å ta meg ned søregga i white-out fra denne toppen, da det var ganske bratt der...

Heldigvis ble det igjen sikt etter et kvarter eller tjue minutter, og Såta ble ikke verdiget et toppbilde en gang. Var bortom et par kandidater til høyeste punkt, men så derfra at varden her oppe nok er helt rett plassert...

Så dagens mest spennende etappe; ned søregga. I sikt gikk det hele veldig greit, og snøforholdene var fine. Ei lita bratte på beina, men ellers sikk-sakk ned. Fortsatte over Solgladberget, og humøret var litt stigende igjen, da det ble noen rifter i skydekket og vinden kom behagelig bakfra.

© Ole-Petter Andersen

Nå var jeg godt fornøyd med tråkk-tråkk på feller, og tok dem av. Holdt litt lenger sørøst og forbi trigpunktet, før det var greit å ta seg ned i flatt lys til parkeringa.

7t på tur, men ikke mange glimt av sol. Kona fortalte at sola skinte fra blå himmel i Valdres i dag. Ok, men fikk da plukket litt på Hemsedalslista igjen...